Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
jeg har en lengsel i meg
som får meg til å gå
hver dag, leter jeg
etter biter som kan lage form

jeg ble sluppet ned hit på jorden
og vandrer i støv av ørken

her ser jeg et landskap
som jeg ikke forstår

slipper ned blomster som jeg hadde med meg da jeg kom
ser dem tørke ut og dø
de kan ikke vokse her
de er bare til å vise fram
slik lærte jeg det, der jeg kom fra før

her hvor jeg går er skjønnheten kun en ide.
vannet bærer jeg med meg, og har det i meg,
men ved mine føtter er det tørt

slik vandrer jeg i et fremmed land
på vei mot kveldingen
der skal jeg hvile

løftes en kort stund
dit jeg hører til
før jeg våkner, og fortsetter ferden

blod bak mine føtter
og luften tett av røyk
branner som jeg aldri gav ild
men likefullt må slukke

en dag skal fuglen hente meg tilbake
så jeg kan hvile ved elvebredden
og puste i skogens friskhet
GjenopprettetMedlem
:respect: :eusa_clap: :eusa_clap:

"en dag skal fuglen hente meg tilbake
så jeg kan hvile ved elvebredden
og puste i skogens friskhet"
GjenopprettetMedlem
Sterkt dikt  :respect:
GjenopprettetMedlem
Ja, sterkt.  :respect:
GjenopprettetMedlem
Åh *fant ikke smiley som passet, men litt vemodig og gjenkjennende smil* Håpet skinner så i siste vers, vakkert.
GjenopprettetMedlem
Dette diktet var fantastisk vakkert brukernavn. Og det berørte noe i meg. En sterk følelse!

Spesielt dette:

her ser jeg et landskap
som jeg ikke forstår

slipper ned blomster som jeg hadde med meg da jeg kom
ser dem tørke ut og dø
de kan ikke vokse her
de er bare til å vise fram
slik lærte jeg det, der jeg kom fra før


Takk takk takk for dette!  :respect:
GjenopprettetMedlem
------- ord gir ingen svar på dette -----