jeg har en lengsel i meg
som får meg til å gå
hver dag, leter jeg
etter biter som kan lage form
jeg ble sluppet ned hit på jorden
og vandrer i støv av ørken
her ser jeg et landskap
som jeg ikke forstår
slipper ned blomster som jeg hadde med meg da jeg kom
ser dem tørke ut og dø
de kan ikke vokse her
de er bare til å vise fram
slik lærte jeg det, der jeg kom fra før
her hvor jeg går er skjønnheten kun en ide.
vannet bærer jeg med meg, og har det i meg,
men ved mine føtter er det tørt
slik vandrer jeg i et fremmed land
på vei mot kveldingen
der skal jeg hvile
løftes en kort stund
dit jeg hører til
før jeg våkner, og fortsetter ferden
blod bak mine føtter
og luften tett av røyk
branner som jeg aldri gav ild
men likefullt må slukke
en dag skal fuglen hente meg tilbake
så jeg kan hvile ved elvebredden
og puste i skogens friskhet