Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
når fortiden er borte
når jeg glemmer alt som har vært
da er kraften min
og jeg værer ut i luften
kjenner årstidene farer
som vinder gjennom meg
og jorden bølger under føttene mine
da er stillheten
mellom trommeslagene
alt som bærer meg
og ingen kan lenger vitne om det som har vært
for jeg har min egen historie
en fortelling som ingen vet
men som er grunnfjellet som jeg sitter på
grunnfjellet som jeg spenner imot
når jeg drar mine brødre og søstre opp fra det sydende havet
GjenopprettetMedlem
Veldig spennende. Mytisk atmosfære.
Min tanke ble: Blir man så sterk hvis man kjenner og eier sin egen historie helt og holdent?
Og nuet er alt som eksisterer i ens sinn?
GjenopprettetMedlem
Du har noen fabelaktige dikt om dagen brukernavn.
Jeg blir dratt inn i dine ord!
Takk!
GjenopprettetMedlem
ja- velkommen skal du være
de velter ut av det sorte hullet som jeg har i sjelen min. Når hullet er borte, så slutter jeg å skrive. Jeg gleder meg til det er over for denne gang. Håper det blir kortvarig!
