Jeg strekker meg mot
En mørk himmel
Den har åpnet opp for gamle minner
Jeg sender en fugl opp
"Sonder terrenget!
Fortell meg når det er klart..."
Imellomtiden står jeg her i regnet
Fryser på fingrene
Men er ellers ok
Drivkraften kom til meg
Ved hjelp av en telefon
Den sendte en slag av varme
Opp igjennom sprukken betong
Skremmer meg til døde
Men like lenge som jeg vet
Det som ikke velter en
Setter en stille ned
Ved en bekk
Ventende
Og ventende
Og tålmodig gror buskaset
Om til et stort tre
-ikke lenger lengtende mot et annet sted.
Takk for tilbakemelding
