Jeg er en blomst
mitt liv startet med en tanke
om å lære livet på ny
resultatet ble et frø
som min mester
sendte med vinden
beskyttende i skyenes ly.
Vinden tok meg med
til evighetens land
der den forsiktig
lot meg falle
ned i det healende vann.
Vannet fraktet meg så
til min moder jord
der ilden hadde fortært
en næringsfattig jord.
Der regnet lystig
spredde sine tårer
så gresset kunne gro
på ny.
Der ble jeg plantet
forvart i mors armer.
Solen tittet innom
og varmet min kropp
og fikk meg til å ønske
å strekke min
langsom voksende kropp.
Forsiktig tittet jeg over
morder jords trygge mage.
Jeg så livet for første gang.
Fasinert av trærnes store
vesner...lyttende til fuglenes sang.
om livet fra evigheten.
Jeg har lært å danse i takt med vinden.
Jeg har lært å kjenne hvert dyr i skogen.
Jeg har lært at ingen dager er like.
Men ensom er jeg ikke...
der jeg bor i naturens rike.
Jeg har overlevd mange vintre,
stormfulle høster. Jeg har vitnet
om solens tilbakekomst hvert år,
og vårens glade dans.
Jeg har overlevd trampende føtter,
som ikke har sett meg spire.
Jeg har elsket de som så at jeg trengte vann.
Jeg har danset min stille dans i vinden
for de barn som har har tatt meg inn i hjertet.
Jeg har overlevd ved å se og lære
de andre blomsters gang.
Den dagen jeg visner
den dagen jeg blir borte...
synker jeg ned i mors armer...
vannet bringer meg tilbake
til evighetens land...
Hvor vinden løfter meg opp
til min mesters hand.
Hvor jeg på ny blir en tanke.
Som forankres i en idè
om livets gang
Livet er en sirkel.
Yin og yang!
Og litt merkelig.... For et lignende dikt kom bare ut av meg i dag... ; Min indre blomst...
