Sjaman.com – Forumarkiv

stillestående aktivitet i lyttende meditasjon
vekker følelser av ensomhet, savn og sorg
lengsel mot noe større mot en kjærlighet
storm og regn en glenne i skogen
sola titter inn mellom greiner
som filtrer seg sammen og griper etter
bein som løper snubler detter
humlesurr i vinduskarmen
døde fluer ekle larver
en kråke skriker hest og flakser
skaper dønninger i et sinn
sjeleverk vaklende i bratte moter
falsk idyll og barnegråt
lykken er en snurrebass med låt
spinner rundt og rundt med farger av
glitrende stål som skjærer i øregangene
mens latteren sitter fast i halsen
som er fylt med piggtråd av tilbaketrengt
gråt i hjertet som er svart som bek
liten ensom trist og blek
si hva du vil men det er ingen lek


enda er det kun et minne
fra en bortgjemt plass
i barnesinnet

"-enda er det kun et minne
fra en bortgjemt plass
i barnesinnet"

Og disse minnene kommer når man er i stillestående aktivitet?

Gir mening (hvis jeg tolket dette rett).
Noe slikt som dette minner om følelser og minner
som dukker opp fra "intet" mens jeg sitter og maler
og plutselig kan finne på å "ramle i staver"...

Et finurlig dikt som beskriver
noe som iallefall for meg har vært viktig,
det bortgjemte i barnesinnet.
Så godt at man selv er istand til å få det
fram til bearbeiding, ev healing.

Et flott dikt Inger Lise!

Takk Kira.

Og det finnes ingen fasit på tolkningen 

Dette diktet minner meg om da jeg var lita og kunne sitte oppslukt og se på en insekt eller en blomst -helt til stede i øyeblikket. Det er en god følelse, nesten som meditasjon. Og mye av dette opplevde jeg under utesittinga. Både i bevegelse på vidda, og i stillesittende meditasjon. Detaljene blir så sterke, og så begynner tankene og minnene å komme.

Kanskje er dette et redskap til å jobbe med seg selv. Bearbeide smerte.

Et flott dikt! Og så er det lengsel i diktet også, tror jeg. Og smerte og noe man enda ikke har fått tak i og grått ut.
Jeg kjenner meg igjen i mye av dette.

Mvh Stridshjelp

Kjenner meg også igjen.
Du e go 

Takk 

Hexedoktor'n

diktet satte meg tilbake i tid
der minnene ennå er gode
og litt såre

godt beskrevet, Inger Lise

Veldig bra. Jeg fikk fornemmelse av både mora og barnet. Nesten som en hel roman.

Inger Lise, dette var nesten skummelt og lese....
Jækli bra skrevet.

Klem fra meg

Ubetinget kjærlighet i barnesinnet,
Kærligeten som holder barnet i hånden.

    Lykken er en snurrebass med låt

Flott formulert! 

Den satte meg i en litt vemodig og sår stemning... 

Takk for alle gode tilbakemeldinger og kommentarer 

Siterer meg selv fra en PM jeg sendte nettopp:

"Det er mange bilder man bærer med seg fra barndommen, bilder som på forunderlig vis vekker såre følelser i oss når de dukker opp i bevisstheten.
Det bildet jeg har av meg selv med en snurrebass har fulgt meg siden en øvelse vi hadde på saivo. Jeg står ved siden av meg selv som treåring, og den lille meg er så ensom, trist og fortapt at det riktig røsker i hjerterøttene å se.

Det som har undret meg siden da, er hvordan et så lite barn kan bære på sånne tunge følelser. Det var årsaken bakom som dukket opp hos meg i går kveld...etter at masse har skjedd de siste par ukene. Det skjedde en healing i meg da, nettopp som forståelsen dukket opp. Og det dukket opp korte glimt, som bilder, fra min barndom. Det som var nytt nå var at det fulgte følelser med disse bildene, og jeg hadde en "knagg" å henge dem på. Da kom disse ordene."

Jeg har alltid hatt det sånn at når glimt og bilder fra barndommen dukker opp, er de så tomme...følelsene mangler alltid. De har jeg måttet slite med å hente tilbake. Det som skjedde i går kveld, var at plutselig så var de bare der. Masse følelser. Og det gikk an å plassere dem.

Plassere dem, i den forstand at jeg forstod hvorfor de var der, hva som skapte dem.

Men det er langt igjen til jeg forstår alt... 

Først no litt tid til å lese skikkeleg det her(lang dag)..
Kjempegodt skrive og forklart,Inger Lise!

Teksten handler også om meg.
Slike glimt som dukker opp frå barndom,ungdom, også seinare..
Eg er glad barnet med snurrebassen greide å gjere seg forstått,
eksponere den tunge ballasten.
Eit sterkt bilde....

Har ikke ord