Vet da sÞtten om dette er et dikt, slags prosadikt.aktig tingeling? Et lite depressivt tilbakeblikk? Noen ganger er det sÄnn og....
Jeg lengter tilbake til ungdomstida
Da det ukompliserte var komplisert og omvendt
Da jeg kunne leve og sveve pÄ en avstandsforelskelse
Der bĂžkene eller filmene som traff
Var som en forlĂžsning
En gjenkjennelsesorgasme
Basert pÄ det livet jeg sÄ sÄrt ville leve
Men som var amputert av en indre uro og angst
Der jeg ikke greide Ä stÄ opp for meg selv
Men hvilte skamfullt mye pÄ andres skuldre
Og drĂžmmene, som forble drĂžmmer
Ă
r etter Ă„r
Til de ble virkelige
Og jeg hamret sÄ dugelig inn i veggen av min egen oppvekst formede personlighet
Jeg var ikke utenfor dette
Det var blitt en del av meg og nÄ kallte det de sykdom
Jeg skulle kureres for en personlighet, som jeg trodde var meg selv
Hvor mye skal vekk og hvor lenge skal jeg leve mÄtte leve med det?
Plutselig sÄ jeg sÄrene som hadde ligget Äpne i dagen
Og alle hendene som hadde gravd der inne, for Ă„ hente seg nĂŠring
De hendene jeg hadde hatt tillit til, de jeg trodde var mine lojale stĂžttespillere
NÄ sto der,tatt pÄ fersk gjerning, med mitt eget blod i munnvikene
Hvordan forklarerer dere dette?
Hver gang jeg ser noe jeg gjenkjenner
Og den nydelige fĂžlelsen av intens virkelighet, av Ă„ komme hjem
SÄ vet jeg hvilken virkelighet jeg er pÄ vei inn i
Hva slags hjem jeg sĂžker mot
Og det er ingen der
Som Ă„ finne huset tomt og Ăžde
De har forvandlet seg til varulver og gatene er ikke lenger trygge
Hvor gÄr man, nÄr en aldri har kjent noe annet?
Der fiender, opptrer som venner og omvendt
Der det ikke finnes tillit til det som faktisk er tillit verdig
DrĂžmmer har en tendens til Ă„ bli hverdag
For meg ble de til mareritt
Et festmÄlltid for edderkopper
Som lurer meg inn i sine nett
Og alt jeg vet om, den eneste beskyttelsen jeg har
Er ensomheten
Det finnes ingen flere drĂžmmer
NĂ„ og da dukker de opp, men jeg avkler de og ser hva som virkelig ligger bak
Alltid det samme
Klaustrofobisk og klamme rĂžmningsforsĂžk
Som binder meg fast og holder meg fanget.
Sannheten skal sette deg fri, som det heter
Frihet, er tomhet
Frihet er sorg
Frihet er Ä gi slipp pÄ drÞmmebarna og se de dras med strÞmmen ut i elva
Frihet er Ă„ miste illusjonene
Hva skal til for Ä vÄkne og se den virkeligheten jeg vet eksisterer
NĂ„r alt annet faller bort
Og tomheten ikke lenger er tom?
vis meg veien ut av ingentinget...
Takk for at du deler av livets lÊre, som du er bÊrer av i din visdom, ja noen ganger er det sÄnn og...
klem bastÂ
