(nedtegnet etter et par uker i ei tømmerhytte i fjellgranskogen i nord-trøndelag medio februar 2008)
Sterk vind
skremte meg,
alene i tømmerhytta.
En lysvirvel over senga,
roterte motsols,
fikk meg til å tenke,hvorfor motsols?
Energibølgene jeg ser,
er alt ånd,en eller flere ånder,
slike ting tenker jeg på iblant,
men det er også godt å ikke tenke og bare være,og oppleve.
Det klare blå lyset som har fulgt meg i de siste dagers meditasjoner,
med åpne øyne mellom meg og taket,
greier jeg ikke å beskrive,det er så underlig.
Reinskinnet under meg og knitringa fra vedovnen,bålet
gjør at jeg føler trygghet.
Søvnen lot vente på seg,
lot meg vente på den.
Jeg satte vinduet på gløtt inatt,da skreik nøtteskrika,
et vakkert skrik.
Enkelte netter gjør den det.
Etter det sovnet jeg.
I drømme fikk jeg et kyss på kinnet,høyre kinn.
Hun kom plutselig til meg med
et vakkert smil,
og løp inn i skogen.
