Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg lytter til føtter som løper
over vindfriske vidda
Jeg ser deg komme til meg
løpende over Solrike vidda
Du banker på døra i gammen
jeg slipper deg inn i varmen
Du viser meg det hellige
tidløse sinn
Der det som engang hendte
lever videre
i den hviskende ånde vind
Så løper vi sammen
over steinete vidda
Frie som Solens barn
Til natten fanger oss
i sitt sjelfyllte
stjerne garn
Anonymous
Nydelig du, Teleskalden!!!
GjenopprettetMedlem
Nydelig dikt, tele!
Du har kanskje sprunget på vidda før? Eller i et annet liv?
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Friskt og rent og vakkert!
GjenopprettetMedlem
Et dikt som gikk rett inn i hjertet mitt
GjenopprettetMedlem
Takk for gode ord.
Jeg reiste til chantingen og den galopperende trommingen
på cd til Billy Nez,Peyote songs.
Heftig tempo på skåltromme liknede tromme.
Hester og reinsdyr i fri galopp over vidda
(og med bjeller!)
Kan anbefales.
GjenopprettetMedlem
Dette var enkelt og samtidig vakkert,Tele!
Det har ein repeterande stemning og kontinuitet i seg,sjølv om handlingen beskriven foregår i eit kort tidsrom og i ei ukjent tid..
Det er som ein spiral,og det skjer omatt og omatt,føler eg.
Også med deg.
Nutch/CVS [Bot]
Kan noen si meg hvorfor det er så mange
i tråden?
Det er virkelig et veldig flott dikt som går direkte inn i hjertet. For meg er det ikke noe å rødme på men dypt og fornøyd glede. Bare: takk for diktet.
Kanskje jeg har misforstått det røde fjeset?
Ha fortsatt en god dag
Gåååja