jeg kom dalende inn
i mitt eget liv
som et lite frø
full av visdom
jeg levde som en slange i begynnelsen
snodde meg langsomt avsted
og skiftet skinn etter omgivelsene
helt til jeg forsto at jeg kunne fly
ut av mitt eget liv
se og oppleve det jeg selv ville
for deretter å slå meg ned i fjellbjørka
med de sterke seige greinene
for å bygge rede
livet er fullt av kjærlighet
ut av kjærligheten spretter det små
lysende energi spiraler
som jeg gladelig deler med de som måtte ønske det
jeg har det som fisken i vannet
der jeg speiler meg i måneglans
jeg har arvet fremtiden av mine forfedre
har stor kjærlighet til naturen
moder jord og alt liv
som jeg håper mine barn skal arve
når jeg går mot lyset
og reiser som et frø
i vinden
herfra til evigheten
alt dette bærer jeg med meg
for å minnes det som var
huske på å leve i nuet
og se med glede mot fremtiden
jeg er senter
i mitt eget iv
Hvor er det et flot (smukt) digt.
Hilsen Shamanen
! - må være sterke saker.