Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Og på knivseggen
vandrer jeg videre.
Den tynne stien som har blitt gitt til meg.
Det er fryktelig slitsomt å holde meg oppreist.
Når vinden
ønsker å sende meg hodestups
vekk,
fra det fotfeste jeg har opparbeidet meg.
Symmetri, balanse, forståelse og tålmodighet
er de ordene som blir gitt til meg.
Mens kroppen verker etter hvile,
fortsetter ferden.
Stien blir nok bredere etterhvert....
GjenopprettetMedlem
Godt beskrive slik at ein kan forstå kampen.
Anonymous
Hadde det vært for enkelt hadde jeg vel mest sannsynlig tatt det for gitt!
Så egentlig er vel alt i sin skjønneste orden
Hehe takk for de svarene dere hjalp meg å finne i meg selv
Klem
Lilly
Anonymous
Ja, stien blir nok bredere etter hvert.
Den blir alltid det...innimellom. Da er det plass for å legge seg ned og hvile den verkende kroppen og hente inn ny energi.
Og enkelt er det kun når vi har oversteget de vanskelige etappene. Det var ikke så ille likevel...og så føles det såååå godt.
Lykke til videre på stien, Lilly!
