Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Sterkt påvirket
Sterkt påvirket av det som skjer på sonen for tiden
kommer disse ord til meg;
Uendelig lang er natten
den ligger ubrukt foran meg
fylt av muligheter er den
jeg gir slipp på mitt mismot
sakte renner det ut
vær tapper nå
våg å gå
den veien du må
Jeg trodde at det å være voksen
være ansvarlig
det var å ikke miste kontrollen
sette seg selv til side
se seg selv utenfra
leve opp til det jeg mente
var andres forventninger
Å gud, så flink jeg var
trodde jeg
der jeg sakte mistet
min livslyst
min skaperevne
Når alt snus på hodet
går jeg inn i frykt
fastlåst blir jeg
ser ikke muligheter
for endring
hva må til for at
jeg kan snu dette
Omgitt av mennesker
som ønsker å se meg
miste kontrollen
falle dypt
blir jeg apatisk
har ikke snøring
er helt lost
jeg som har vært ansett som gal
i allefall halvgal
i hele mitt liv
hva er det jeg prøver å holde
fast på
nå
I pyrittsteinen
som blinker i lyskjæret
ser jeg Tor med en offerskål
Gi av deg selv
om det er gørr og snørr
skitt og lort
torden og lyn
som må ut
slipp det løs
så du blir fri
Du må ofre deg selv på
ditt alter
ditt gamle selv
er utbrukt
Ta skrittet inn i sirkelen
La det skje
GjenopprettetMedlem
La det skje!
Vettu Shri! Denne traff meg langt inn i hjerterota!
Takk for ditt mot!
GjenopprettetMedlem
Tor er en gammel ringrev og stridskjempe.
Hans råd er det verdt å lytte til.
La det skje!
Anonymous
Takker for støtte.
Jeg ber og ber til åndene
jeg må bare bli bønnhørt til slutt
Ble hengende på sonen i natt
sovnet på sofaen i femtiden
bråvåknet med et skrik klokka sju,
her er drømmen;
Jeg går i en bygate. Tror det er vinter. Kanskje førjulstid.
Plutselig stikker en mann flere brev opp i min hånd.
Det er konvolutter i ulike størrelser og de er gule, beige og hvite.
Mannen ytrer ikke et eneste ord. Jeg går nedover gaten.
Så ser jeg at det er de samme brevene som jeg har sendt for noen dager siden.
To av dem er til Malaika (ja det er du oppe i skogene
).
Jeg snur meg og går tilbake. Jeg går inn en dør som jeg tror fører til posthuset,
det viser seg å være en butikk. Jeg går ut igjen og fortsetter opp gaten,
finner posthuset og går inn. Mannen sitter på en benk lenger inn i lokalet.
Jeg går mot ham og ønsker å spørre ham om hvorfor han hadde brevene
og hvorfor han hadde åpnet to av dem. Og hvorfor ga han de til meg etterpå?
Plutselig ser jeg at han står ved skranken. Det er han som har ansvaret for å
sortere posten. Så oppdager jeg at vi er de eneste inne i postkontoret.
Jeg gjemmer meg bak en skranke/vegg. Plutselig svever jeg oppunder taket.
Jeg prøver å fortvilet å skrike, men jeg får ikke ut en lyd. Så ser jeg takbjelkene.
Jeg skyver fra med føttene, jeg håper først å komme meg ned på gulvet, men da
det ikke går, prøver jeg å skyve meg mot utgangsdøren.
Rommet har forandret seg. Der hvor det tidligere var gulv, er det nå åpent ned til kjelleren.
Det er et kvadratisk trapperom. Mens jeg svever oppe i taket greier jeg å skyve meg frem
mot døren. Har problemer med å komme meg ned til døren. Jeg prøver å skrike igjen,
men får fremdeles ikke ut en lyd. Til slutt får jeg nesten tak i dørhåndtaket.
Da ser jeg en hånd vri om nøkkelen.
Jeg bråvåkner av at jeg skriker høyt ( i denne verdenen)
P.S. Jeg har det med å drømme om sonefolk.
Det ender som oftest opp i mareritt
Jeg skjønner ikke hvorfor
Men flyvedrømmer har jeg ikke hatt siden barne- og ungdomstiden.
GjenopprettetMedlem
I pyrittsteinen
som blinker i lyskjæret
ser jeg Tor med en offerskål
Gi av deg selv
om det er gørr og snørr
skitt og lort
torden og lyn
som må ut
slipp det løs
så du blir fri
Du må ofre deg selv på
ditt alter
ditt gamle selv
er utbrukt
Ta skrittet inn i sirkelen
Veldig bra,Shri,likte dette spesiellt godt.
Anonymous
etter å ha lest drømmen vil jeg dele tankene mine med deg.
Kan det være at postkontoret blir et bilde til deg på det å gå inn i gruppa, sirkelen. Du deler av deg selv gjennom det du skriver og sender ut. En kommunikasjon som åpner for fellesskap.
Du flyr, det er mulighet for bevegelse, utsyn og rom for å se alt fra nye vinkler.Frihet.
Er nøkkelen som vries om i døra angsten for at gruppa fanger? Sirkelen fanger?
Om noe gir gjenklang, ta det med.
Alt annet lar du ligge igjen, det er mitt.
Anonymous
Tusen takk Afaya for din respons på min drøm
Jeg fikk også en annen respons på PM:
Brevene er beskjeder til deg fra ditt underbevisste. Du forsøker å unngå dem ved å legge det over (sender dem jo bort) på andre.
Du har en frykt for det undervbevisste, føler at det vil sluke deg. Du stikker av ved å slippe jording og sveve ut i tryggheten.
Mannen som åpnet to brev og leste, er nok ett aspekt av deg som føler seg tryggere i forhold til det underbevisste i deg. Han kan du kanskje lære noe av..
Håper vedkommende som sendte meg den tilgir meg at jeg legger den ut,
men jeg er helt enig med henne, og det er jo mine bilder hun tolker
Og Afaya, det har nok med mitt forhold til sirkelen å gjøre også,
men jeg må tenke litt mer på den