Sjaman.com – Forumarkiv

Så er ting i forandring.
Ting er forresten alltid i forandring.
Me ser det berre ikkje,
at me går inn i nye kurver,
i full fart,dag for dag.

Men no bikka den "kjende vektstanga" mellom oss,
heilt plutseleg.
Kraftig.
Kva la seg på vektstanga no,spør du?
Ein uventa, postoperativ blodpropp i lunga,ein i hjerta.
Smerter.
Svært kritisk situasjon.

Dårleg samvittighet
Og år med stille turbulens og såre kjensler.
Usagte ord.
Gjesten som aldri kom.
Det er underleg kor raskt ting brått forandrer seg.

Er ein klar for forandringen?
Kan ein leve med den?
Eller er ein plutseleg villig til å kaste heile seg på vektstanga,
for å rette opp?


(No skjønner eg også morgenens "mareritt". Eit av dei værste på år og dag.Eg prøver redde eit dyr som druknar inne i ein mørk bygning,men den skitne vatnet er fullt av drivgods og rask som hindrer meg i å lokalisere og redde den som kaver som besatt.Og det er veldig kaldt.Eg makter ikkje...
Eg vakna  av vekkeklokka,stiv i heile kroppen.Eg er fortsatt stiv.)

Now I am a Lion staring up
totally lost in love with the Thing itself".
(Rumi)

Final Tribe - du leverer flotte ord - som alltid  :respect:

Og ja - jeg er klar for forandring  :biggrin:

Utfordret av forandringen - forandret av utfordringen  :wub:

Hexedoktor'n

Er du klar for forandringen?
Kan du leve med den?
Eller er du plutseleg villig til å kaste heile deg på vektstanga,
for å rette opp?

Tenker det er som å se seg selv gjennom livet på slakk line...

Får man betenkningstid eller har man egentlig noen andre valg?

Takk for respons


Dette skjer akkurat no.
Med meg.
Og min næraste slektning.(skulle ønskt eg kunne sagt kjæraste)
Men no er han bevisst.

Blir tiden meir verdifull?
Lærer me,eller får me til slutt VM-medalje i utholdande dumhet og krysskommunikasjon?

"Final Tribe":

Blir tiden meir verdifull?

Ja, ivertfall så er det en vekker på hvor betydningsfull tiden faktisk er. Det er min erfaring.

Nå fikk jeg lyst til å gi deg en stor klem 
Det er ille når ting skjer brått og plutselig med de vi er glad i -
kjære Final Tribe - jeg har ikke ord, men jeg skal være med deg -
prøve å gi deg litt styrke til å takle det som nå står foran deg -
og vi er mange her - du er ikke alene 

Ta vare på deg selv 

Hexedoktor'n

"Final Tribe":


Eller er ein plutseleg villig til å kaste heile seg på vektstanga, for å rette opp?

Gjer det, om du kan. Det vil du ikkje nokosinne trega på, trur eg. Mi røynsle.

Takk for råd
Har i allfall lent meg litt over vektstanga og prøvd korleis det følest i dag..
Det var ok.
Litt vondt,men likevel ok.
Og så har eg sagt til meg sjøl og andre at "alt er ok".
For i bunn og grunn så er det det,vis ein velger å tenke det.
Litt turbulens,men ikkje verre enn at ein står den av.

Fokusere på å dykke i blått hav,tenkte eg,for det senker pulsen min.
Men obs!,det var min projeksjon og følelse,ikkje hans.
Så no trommer eg ein roleg,fast pulstakt,på ei medteken tromme skapt for forfedrekontakt og fri for den maskulint briskete side...
What else can I do really?