På vei hjem fra jobb idag la jeg spesielt merke til fjellene, lyset og fargene og jeg ble overveldet av følelsen av samhørighet med alt.
Og jeg tenkte:
Jeg ser hele verden i disse fjellene.
Jeg ser vår eksistens i denne verden.
I formene så jeg skapelsen,
i skyggene våre utfordringer,
i fargene og lyset av solens siste stråler
så jeg vår sameksistens som et spill
av kjærlighet og varme.
Som om vi er biter av fjellet, av jorden, av Gud...
Et puslespill som kalles livet...
- Kira -
Takk for ditt klårsyn!
