Jeg ser på skumm-hestenes dans.
Uvørent utfordrers den neste bølgetopp,
før de påny må slippe taket,
og blir kastet ned i gryten av kaos.
Der hvirvler de rundt og rundt
i et evig dragsug.
Noen opp på neste bølge
mens andre,
forsvinner ned i dypet,
blir til intet.
De mest eventyrlystne kommer helt inn til land.
Kjærtegner sanden, steinene og de hvite kamskjellene.
Og gir alt, i sine spor, evnen til å glitre
som tusen stjerner
i sin lek med solen.
Før de hopper av bølgene sine,
i møte med føttene mine.
De stiger....
og dusjer meg i lukten av salt.
Kryper ned i lungene mine.
Jeg smaker etter med tungen og kjenner restene av
et kyss.
Jeg smiler og stuper uti.
Mon tro om jeg kan fange en
skumm-hest...
Er det sonen diktet handler om?
Meget bra!
Yes! 
