BomullAnsvar, av noen kalt frihet,
Godt pakket under arma,tar bort bomulls-proppen,
støtter den opp om,river ned murene.
dytter vekkKobler
tråden opp til de sistetanke med handling,
hjernecelleneslik at
som febrilsk roperjeg velger
om plass til å å stå i meg,
få gå på trinse.her.
Sulle meg hitJeg trenger andre!!
og sulle meg dit.For å veilede meg,
La meg bli litense meg,
fri for alt slit.høre meg,
Jeg har jobbet hardt nåforstå meg nå
med å fortrenge meg selv.for jeg ser litt av meg, og er redd
Bli min morBli min venn
slik at jeg kan gjemme meggi meg din mening
i dine skjørter.av respekt,
For meg selv vil jeg ikke seslik at jeg
ikke nåblir bevisst.
ikke aldri!Tar til handling
Det har jeg erfart smerter.og begynner leve.
Ikke kom hit og gi meg et speilI deg ser jeg
for jeg lukker øynene......meg.
Jeg vil møte deg,Jeg vil ikke bli til deg,
hvis du legger det på mine premisser.men en del av deg er lik meg.
Altså langt vekk fra virkeligheten,Jeg ser min vei
langt inn i ingenmannsland.ut av glemselen,
Der kan vi snakke om væreti dype samtaler
hvis jeg gidder.i min og din verden.
Før jeg går tilbake til å Hvor sannheten
pakke meg inn i ikke er pakket inn i glanspapir,
min egen verden igjen.ei heller fortrengt.
BomullMin venn,
Godt pakket under arma,du som går ved min side.
støtter den opp om,Som alltid er deg.
dytter vekkSelv på tårenes dag,
tråden opp til de sistemøter du meg.
hjernecelleneSnur min malte verden
som febrilsk roperog slipper tonene av fremgang
om plass til å ut
få gå på trinse.og inn i mitt hjerte.
Men jeg klarer ikke,Jeg kan
vil ikkeJeg vil
ønsker ikkeJeg ønsker
møte meg selv!!
Tror mange av oss kjenner oss igjen her,ja
