Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Noen ganger kan jeg være som din mor
jeg tar deg i mine armer og vugger deg
sakte frem og tilbake...stryker deg over håret
hvisker inn i ditt øre...jeg er her
hysj du vennen..det vil ordne seg.
Noen ganger kan jeg være som ditt barn
jeg kan gjøre rampestreker og hyss
så jeg får frem leken i deg og gleden
på denne måten gi deg friheten
og unnskyldning til å gi slipp
på den kjedelige hverdagen.
Noen ganger kan jeg være som en slange
smyger meg innpå deg og biter der du ikke ser
du kjenner bare smerten og lurer på hva som skjedde.
Smerten etter bittet sprer seg i kroppen din
og tvinger deg til å se nærmere på bittet
og behandle det...så du blir frisk igjen.
Noen ganger kan jeg være som en truende ulv.
Tvinger deg opp i ett hjørne av den enkel grunn
at da må du se deg om etter et smutthull
ut av den situasjonen du er havnet i.
Jeg angriper ikke, men når du har fått frem
ditt overlevelsesinstikt presser du meg tilbake
å du vil føle deg sterk og uovervinnelig.
Noen ganger er jeg bare din venn...
jeg kan bare sitte og lytte til deg
høre på din smerte og la deg åpne opp
men jeg trøster deg ikke FØR du har latt
det vonde renne seg ferdig i form av tårer.
Da kan jeg gi deg en klem og si
Jeg er her som din venn!
Det er mange måter å vise kjærlighet, omsorg, trigging (spark i røva) og vennskap på!
Etter min erfaring!
GjenopprettetMedlem
Ja. Og varige vennskap med utvikling oppstår når begge er med på leken
uten såpeboble -smoothie-kontrakt.
GjenopprettetMedlem
Nettopp Sandel W...varige vennskap kan oppstå...så lenge den andre eller enn selv forstår
at dette er kun til andres eller egets beste...UTEN at den som trer inn i de rollene jeg skrev over
får noen som helst andre goder ut av dette...en å være en god venn og hjelper.
Når man kun har intensjonen om å hjelpe...uten å hverken ta kontroll eller leke gud...
men heller følger intuisjonen og healingkraften* ved bruk av metodene over...
bør heller ikke den andre eller meg være med på leken.
I mitt dikt over...er de rollene egofrie og kontrollfrie.
De er bare til for å kunne hjelpe et annet menneske
eller å bli hjulpet selv.
GjenopprettetMedlem
Lager heller en ny tråd senere....(om musikk)
GjenopprettetMedlem
Det er gjerne de mennesken som vi lar oss provosere mest av, lar oss såre mest av og blir mest forbanna på,
som er våre aller beste hjelpere, og som er mest glad i oss, på et høyere plan.
De er ikke nødvendigvis våre venner, men lærere i forkledning, av alle slag.
GjenopprettetMedlem
"bluestorm":
Det er gjerne de mennesken som vi lar oss provosere mest av, lar oss såre mest av og blir mest forbanna på,
som er våre aller beste hjelpere, og som er mest glad i oss, på et høyere plan.
De er ikke nødvendigvis våre venner, men lærere i forkledning, av alle slag.
Ja, det er min erfaring også!
Å det minner meg igjen på at vi er alle lærere og elever! Og det viser igjen at vi må lære å ta grepet! Lære av erfaringene (følselser/tanker) og vidreføre dem (ta grepet/handling)
