Jeg vandrer gjennom skogen
når jeg er sliten og trett.
Når dagens opplevelser
har kommet for tett.
Jeg finner min kilde
min faste plass
når jeg trenger
å komme litt vekk
fra dagens mas.
Kilden er laget
i min form
vannet renner ovenfra
sildrer gjennom min kropp
tar med seg all dritten
ned til kildens ende
hvor dritten samles opp.
Jeg ligger i kilden
kjenner det klare vann
kjærtegne meg forsiktig
og synger sin
sildrende sang.
Fuglene kommer
de synger med.
Visdom fra fortiden
som kommer godt med.
Dyrene i skogen
kommer med hilsen
om fred.
Trærne rasler i vinden
med bladene lik små skjell
som synger meg langt
avsted, inn
i dypet hvor jeg
finner meg selv.
Solen har varmet opp kilden
vannet glinser
i regnbuens farger
Solstrålene leker
og varmer meg helt inn
til margen.
De små fiskene i kilden
biter forsiktig av meg
små biter med hud
så skitten kan finne
flere veier ut.
Dritten som samles
i gropen ved mine føtter
synker ned i det lille hullet
ned til moder jords gryte
hvor hun omdanner
alt det vonde
til noe godt.
Jeg er så ydmyk...over denne kjærlighet!
Takk takk takk!
Utrolig vakkert dette var. Jeg ble et lite sekund her litt fristet til å spørre hvor du får alt dette fra, men så kom jeg på en ting som gjorde at jeg ombestemte meg; Du er bare deg selv, og du er et sant oppkom av slike vakre skildringer.... 
*gå en tur i skogen å lete kilden*
