Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
......

åndens mann lytter heller

for ord kommer så lett i veien

og demn snuffler ham i


åndens mann lytter heller

og hører stemmer

som forteller

at han skal være stille


når åndens mann sier noe

er det stemmer fra hinsides

som henvender seg

gjennom mannen


åndens mann kan være pratsomm

men da er han ikke en åndens mann

men en pratesyk sjel som

famler med bokstaver


en åndens kvinne derimot

synger å kler seg i selv lysende

farger som leker med blikket

og gjør at den åndelige mannen

begynner å prate seg vekk

fra sin åndelige sti

i stillhetens fagre lunder


engang vandret jeg med mysteriets teppe rundt min snadre kropp

og mistet språket jeg hadde så kjært så godt

mumlet og fablet og rullet med blikket

brukte fakter og gikk sakte å usikker



år gikk i mørke daler

barføtt med hullete sandaler

var jesus og vandret

rundt om natten

med vandaler


tok stoff å satt ute

uten mat uten styrinig

på min skakk-kjørte skute


så kom vel døden

den kommer i nøden

og endret veien i øden



åndens mann kan være pratsomm

men da er det fordi ingen har bedt

ham roe seg ner litt


en åndens mann kan bli svært engasjert

han kan glemme seg selv

og bli så oppslukt i et åndelig emne

at han blir dette emnet

og hans tidligere evner til å skille virkelighet å vrikelighet

blir bort-bustet med en piasava kost

på mstisk vis



åndens mann søker etter sitt sentrum

der kraften hviler og gjenskaper alt

som fluen surrer åndens mann

rundt smør øyet i grøten

tiltrukket av dets

altseende evne

mister han

sitt eget blikk

og blir et kyklop

med grøtomslag

i ansiktet




Åndelige menn går ikke med pyjamans

nakne går de inn i mysteriet

for å bli kledd i sannhetens

gilde kappe


åndelige menn har engang brukt pyjamans

og gått overkledde i møte

med drømmens søte

og blitt nedentil bløte

så derfor går de nakne

til seng i mysteriets eng

for å fødes påny

tørre bak ørene

og uten no stry

(LuB)

åndens mann er ingen mann
men en ånd som drømmer
at den kjenner dagen


Som en åndens Pinocchio

dingler mannen

i usynlige tråder

på en høyere villhests

impulser

og rir som han blir ridd

gjennom daler

og over grønnkledde heier



Åndens mann kan plutselig reise seg og si: Hysj!

For han hører stemmer som forteller

om hva som skjuler seg inni hodet

på de som lurer på noe
GjenopprettetMedlem
Telecaster  :eusa_dance:
GjenopprettetMedlem
tak for indsigten
i din indsigt

:wub:

gennem sigt i
G
GjenopprettetMedlem
:wub:

:beer: (varm sjokolade)
GjenopprettetMedlem
Tele, du er visst en åndens mann selv!

Godt beskrevet, spennende å lese!

Mvh Stridshjelp
Anonymous
Teletekrkji  en åndens kvinne  :wub:  :respect:
GjenopprettetMedlem
:respect: Jeg bøyer meg i støvet for denne ånden :respect:

:wub:


Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
For en fryd
du åndens mann
som dingler
og vandrer naken i sannhetens lys

:eusa_clap: :respect: :wub:
GjenopprettetMedlem
åååååh! Safta susa så fint! :wub: