Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Ho tygg lær
Tygg og sputtar
riv bort pelstustar
og seige kjøttrevlar
kjenner smak
av dyret si frykt,
brekker seg
tygg og mjukar læret opp,
strekkjer det ut
med eigne tenner,
blander med
sitt eige
varme spytt
dynkar det i
eigen, beisk urin
let elva skylle det
bålet tørke det
flintkniven glir lett
så syr ho læret saman
med kvass beinnål
av det daude dyret
som brukte vake
der ute ein stad
ho smyg seg varsamt
inn myrkret
uten ein lyd
på
fløyelsmjuke mokasiner
for ho må ikkje høyrast
hjertekrigarar må ikkje høyrast..
GjenopprettetMedlem
Fikk følelsen av å være tilbake til siste istid her....
Flott Final Tribe

GjenopprettetMedlem
Kva om eg seier eg var sint når eg skreiv det?
Forbanna som ei ustemt fele?
Kva les de i det då?
Kan det ha noko med Sjamansonen å gjere?
PMS?
Stress?
GjenopprettetMedlem
"Final Tribe":
Kva om eg seier eg var sint når eg skreiv det?
Forbanna som ei ustemt fele?
Kva les de i det då?
Kan det ha noko med Sjamansonen å gjere?
PMS?
Stress?
Kanskje en kombinasjon
Utfallet var særdeles heldig, synes jeg.
Da sier jeg at hun/du brukte kraften i sinnet
til å skape et hjelpemiddel videre på veien.
De fløyelsmyke mokasiner
Raseri og kreativitet
Heia hjertekrigeren!

GjenopprettetMedlem
Jeg digger det uansett om du var sint eller grei...
GjenopprettetMedlem
Jeg kjente også smaken & lukten...
Skjønner godt behovet

for å gå i lydløse mokasiner når man er

har noen som er nesten utslitt

må lage meg nye
Tipper det har med sonen å gjøre
Hilsennokenhjertekrigersomnoengangbrukerbootsmedhøyehæler
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
kanskje må de ikke høres, hjertekrigerne,
men stillheten kan være ørebedøvende
sier nok
en som smaker sitt eiget varme spytt
blanda med lær og lukter garv
tresko kvinne med pels
GjenopprettetMedlem
Takk for responsen

Eg burde jo ikkje sagt eg var sint når det vart skrive,
men det er artig korleis innhold kan endre seg når ein
ser skribenten.
Eg veit ikkje eingong om eg liker lydlause mokasiner....
Greitt i grøne skogbotnen,der alt slags skapningar er på farten,
men håplaust i bratta der berre kampesteinar ,nissar og jetter bur...
Men trur likevel det er godt å ha eit par i tilfelle...
