På åsen sitter en mann og hviler
han har gått langt,
og han er trett.
Ved hans side sitter en ulv og hyler
sammen har de spist seg mett.
solen går sakte ned,
den farger himmelen rød
bålet brenner også med
men snart er ilden død
Om morgnen venter lyset på mørke
slik møtes de hver natt
i dag på åsen mellom trærne
der hvor mannen satt
I et landskap bortenfor verden
vandrer mannen livlig videre
Med sitt gode humør
og med ulven ved sin side
Du kan høre hans lystige sang,
i tonenes klang
se skjønnheten i hans ord
i en frodig, stille fjord.
Hvis du lytter til hans varme, vise stemme
vil du føle deg hjemme.
Og før du vet det,
vil du aldri mere glemme...
Denne mannen i et landskap bortenfor verden
som du fikk møte på din vei gjennom ferden.
Anonymous
