Trappen skifter
stadig trinn.
Det som var opp blir ned
og ned blir opp,
mens jeg står på det
som var til siden.
Er ikke lenger på siden
men et annet sted.
Kanskje oppe,
nei vent i midten
mens jeg skriver
havner jeg nede.
Tre stødige trinn
der elven skiller
og presser sammen
det maskuline
og det feminine
og skaper
stigende
balanse.
Hvor luften i mellom
trinnene
skaper rom for endring
men også stabilitet,
i det intrikate mønsteret
av symbiosen.
Jeg kjenner luften
kile i magen
mens jeg med godt fotfeste
blir med på denne
berg og dalbanen
av forandring.
For dette vil jeg gjerne takke deg.
Du skriver om hva som kommer, kanskje allerede denne sommer?
Klem Geir Michael
