Sjaman.com – Forumarkiv

Og månen er trillende rund


Våkner midt i natten
ser ut på en trillende rund måne
ellers er det beksvart
angsten hugger tak
helt uten grunn
det er lenge siden
jeg har hatt den følelsen

Hører noen stemmer i det fjerne
en liten fugl synger
gamle minner fra hensvunne tider
minner jeg trodde var utvisket
for godt
svever i utkanten av bevisstheten

Så blir alt dørgende stille
jeg føler meg tømt
alle ordene jeg ikke visste jeg hadde
har strømmet ut, uten grenser
i et langt år

Nå har stemmene inne i meg
forstummet
ordene må hales opp
ett etter ett
for å få tak i
det som ligger skjult

Jeg gråter, uten å vite
hva jeg gråter for
navnløs og ukjent
er sorgen

Et lite, hjelpesløst barn
kommer meg i møte
fastfrosset i redsel
apatisk
hender og føtter
adlyder ikke
tør ikke synge
tør ikke male
tør ikke skrive
tør ikke danse
i redsel for at
ingen vil forstå
hva hun prøver å uttrykke

Er det nå, jeg må ta i mot
lille, hjelpeløse meg
det toppet seg på dagen i går
da jeg plantet fioler
gule og blå
jeg skulle være glad
men var det ikke
mens solen skinte fra skyfri himmel
for i skyggene
var det isende kaldt

Alt lampelys er slukket innomhus
ett talglys brenner med stødig flamme
i ildtungen ser jeg et håp
nå synger fuglen igjen
midt i beksvarte natten
og ute lyser månen
trillende rund

Månens ferd over himmelen i natt

Månens ferd over himmelen i natt
minner meg på eventyret
om pannekaka og de sju skrikerungene
endte det ikke slik at grisen
glefset i seg det hele til slutt

En gang var grisehuset det mest
fryktinngytende sted for meg
i vedskjulet ved siden av
hang bjerkeriset
avstraffelsens sted
der vettet skulle bankes ut av meg
slik at jeg måtte forstå og lære
hvordan barn ikke må oppføre seg

Selve julingen med smerte og skrik
husker jeg knapt
bare grisehuset er igjen i minnet
som skammens sted

Hvordan var jeg etterpå
spurte jeg min mor
da var du helt knekt
svarte hun

I skrivende stund er jeg ikke det
fylt av mot ser jeg
månen seile avsted
blodrød er den nå
like før den går ned
i horisonten i sørvest

Mannen som var månegal
er ikke mer
ikke et eneste slag
skal han knuse meg med
bare følelsen fra den gang da
må opp og gjennomleves

Da måtte vel jeg også
bli fri fra redselen
for menn
og skammen
i meg selv

Du har styrken til å forme ditt liv.
Det kan ingen ta fra deg.
kanskje handler det om å gi slipp-helt totalt?

Hvis vi snur på det,
kanskje du med din kunnskap og dine opplevelser, dine ord kan hjelpe noen som ikke greier sette ord, eller fokus på de vonde
opplevelsene.

I det grusomme var ordene dine nydelige

mannen och kvinnan är formlösa... i de innersta rummen... du ha gripit tag i skönheten... och ger med ord... poesi...kanske det du ger är mer än vad vi ser,,,oron har en väg ...längtan har en annan...månen är din spegel...fågeln är din röst...skönt att läsa dina ord skönt med erfarenhetens transformation...

I lys av den
trillende runde månen
klarer du å nå inn til
deg selv og kjenne på
tomheten som har kommet
etter alle ord.

I lys av den
trillende runde månen
klarer du å se på en
svunnen tid, en barndom
som var hard og tøff.

I lys av den
trillende runde månen
klarer du å sette ord
på alle slagene som kom.

I lys av den
trillende runde månen
tar du tilbake den
lille jenta og intergrerer
henne i deg selv

I lys av den
trillende runde månen
skinner du vakker
og sårbar, men
Gud bedre meg for en
styrke du har
skjønne kvinne.

RITA

Shri, du skriver med en skjønnhet og kraft
som forvandler smerten til en vakker sang
om åndens evne til å forvandle
det grusomme til forhøyet visdom

Stig opp du månens gudinne!

Her er så mange godord 
Ordrike meg blir nesten målløs 

White flame, jeg begynner å kjenne, i det jeg skriver ordene ned,
at det mørke slipper taket. Men det er mye igjen. Hadde alle tårene
kommet på en gang, hadde det blitt vårflom og oversvømmelse i heimen.

Katrinxy, ja månen har vært et speil for mine følelser i lang tid, nærmere bestemt
siden sommeren 2006. Da danset fullmånen for meg og jeg lo som en gal (må inrømme at det var litt rødvin inne
i bildet). Og kunne jeg synge som fuglen på kvist 

Ritamor takk for ditt healende dikt. Det skal bli så godt å få tilbake den lille jenta.

Bluestorm du vakre, åndene går sin egen vei. Her var jeg forberedt på å ha sonefri i laang tid.
Men jeg bråvåknet å glante rett inn i månen, fikk bearbeidet ting
som har pågått i flere dager.

Shri;Du skriv veldig godt og på ein vakker måte om det vanskelege. 
Det er modig,og sjølv det vonde og før unevnbare får eit skjær av måneglans over seg som faktisk er rensande.
Sjølv vandra eg åleine opp ein dal denne runde månenatta,det var magisk,og i månen sitt klare selskap er det lettare å sjå perspektiv på ting.
Den er vakker, og den er eit  vitne.
Den har sett det meste opp gjennom tida.
Den er ein del av vår psyke,ånd og biologi.
Derfor trur eg kvinner har eit sterkt forhold til månen.
Bruk`an!

Takk Final Tribe.
Godt å lese at du har et sterkt og magisk forhold til månen også.

Jeg leste noe Ailo skrev om månen her inne (husker ikke i hvilken tråd),
at månen ikke var noe i seg selv, at den bare lyser ved hjelp av solen.
Det er jeg sterkt uenig i.

Månen er magisk, den er full av mystikk, den er full av kraft.

Nå skal jeg snart legge ut på reise til "the dark side of the moon",
med en sonesøsters hjelp.