Jeg hogg visst tennene i det myke byttet
rev kroppen i filler og frotset i kaos
fortelles det
alle som møtte meg ble med
i det beryktede dragsuget
jeg bare var den jeg var
i øyeblikket
uten intensjoner
alltid fornøyd
likte jeg tumulten
som fulgte i mine fotspor
men kjente meg ikke som årsak
når jeg viste tenner
var gesten ensbetydende
med det store smilet
til den som står i sin kraft
det var deres fortellinger
som skapte det uhyrlige
deres bilder skapte
mitt språk
nu spøker jeg omkring
i hodene deres
et vesen uten kropp
sannelig et u-dyr!
slik som dette er jeg og
sier noen