Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
psbot [Picsearch]
der står du
alene
som et lite barn
som har gått seg bort
i den store ville skogen
undrende
forstår jeg at
litt på avstand
kan jeg se deg
klarere
du ble kansje for nær meg
til at jeg skulle kjenne deg igjen
for nær
til at jeg skulle se
hvem du egentlig var
nå kan jeg skimte deg
i det fjerne
å forstår
at jeg kan se deg
klarere
enn noengang
Anonymous
Dette får meg til å minnes et dikt av Tor Jonson;
Når du er borte
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik -
Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
Og dirrar imellom oss.
psbot [Picsearch]
ja det e ett nydelig dikt det der Shri.
Mitt dikt handler nok mer om det å virkelig "se" andre mennesker, for den de egentlig e. Ikke det vi trur de e, eller mener de e, men akkurat som de virkelig e. Med alle lyse og mørke sider.
GjenopprettetMedlem
Jeg ser deg i din skog
Du ser meg i min
Så kan vi fortelle hverandre hvor å gå
Slik kan man finne senter av skogen
Inn dit der oppgjøret skal stå
Etterpå ligger skogen for våre føtter
Da kan man bevege seg bort fra sine røtter
Blir nok ingen dikter jeg, men oppgjørene de tar jeg!
GjenopprettetMedlem
"Katonka":
Blir nok ingen dikter jeg, men oppgjørene de tar jeg!
Synes du er godt igang jeg... Sier hun som først begynte å skrive dikt etter å ha registrert seg her inne
GjenopprettetMedlem
isbrytende poesi med glimt i øyet.
psbot [Picsearch]
Takk skal dokker ha.
Katonka, kem kan kalle seg dikter?
vi skriver det vi vil
så leser folk det de vil
å forstår det de vil
det e godt nok for meg
GjenopprettetMedlem
ja, på avstan kan en se mye klarere!:-)
flott nedtegnet!
mvh marihøna
Så flott Heididi