hvor stort er det å være lykkelig
når isen smelter
og ørnen tar deg med over fjellene
til ingenmannsland der stormen bor.
Jeg er redd sier stormen, redd for lykke.
Det er ikke mye kraft i en så spe liten en som lykken.
Jeg vil ha rot og kjærlighetssmiger og dundrende torden
og høye fjell som buldrer. Det er kraften. Lykke er ingen kraft.
Jeg er lykkelig tenker hun
og drar videre over fjellene til havet der alt er stormende, buldrende.
Er du glad? Hun spør havet. Det finnes glede i tidevannets strømninger, men ingen
kan være glad hele tiden. Vi må streve sier havet. Hun blir ett med havet, kjenner hvordan bølgene
river og sliter i kroppen. Det kommer en ulv. Hvorfor gir du bort din lykke spør den.
Til havet og strevet og tidevannets regemessighet. Hvorfor ikke leke med vinden?
Hun løper med ulven og leker med vinden. Den er liten vinden, det kommer flere vinder,
De flyr i vinden, ilinger i maven rir gjennom dem, det er lek, det er vår, det er den dype reisen.
Hvorfor er du så lykkelig spør ulven? Du har alltid vært så arbeidsom og lekte aldri. Dette alvorlige livet. Jeg var et barn da. Nå er jeg voksen, nå vil jeg leke, nå vil jeg fly
til hemmelighetsfulle himmelriker og borger og slott og dessuten så har jeg møtt lykken i meg sa hun.
Fortell oss om lykken sier barna, hva er lykken? De samler seg rundt henne, alle barna, dyrene, skogene, fjellene, vindene, trærne. Fortell oss om lykken. Hun forteller hva som skjer når isen smelter og råten blir borte, hun forteller om skyggene som smetter ut av fjellet og blir til ingenting når trollet sprekker, hun forteller om lille hjerte
som smiler og hun sier, vet du hva det er å være forelsket? Det er nesten som å være lykkelig. Å vite at alt bare stråler i deg og du er ett med alt som er godt. Det er å være lykkelig. Jeg tror det er å være ett med store Ånd og guden i seg selv på samme tid. Det er å være smeltet sammen til ett guddommelig lykketre inni seg som spirer og blomstrer, får røtter, blir mer utviklet, blir modent og blir den rene, modne lykken..som moden kjærlighet mellom et par som fra tidenes morgen visste det skulle bli dem..den rene, modne kjærligheten. Det er sjelefred, som et sjelemøte mellom to der ingen behøver å si noe for begge vet. Sånn er det å være lykkelig. Du bare vet du har funnet fred. Da ble det stille. Ørnen og ulven så på henne og smilte, skal vi fortelle deg en hemmelighet? Du blir snart veldig forelsket og drømmene dine blir oppfylt. Men de ville ikke si om hun ble forelsket i en annen eller om det var hennes egen lykke de snakket om. Men på et plan visste hun allerede. på et plan vet vi alt når vi våkner fra den store søvnen som er ignoransens elv. Idag hadde hun gått ut av ignoransens elv. Inn i himmelens tempel.
