snerrende
sulten
ulvehunger
en renselse, renselse etter renselse
av skinnet og kjøttet må ut
mellom beinene, ut gjennom kjøttet, inn i smerten, det groteske, bisarre, hæselige.
Det er trollet som sprekker og jeg sprekker med.
Er jeg en illusjon?
Er havet en illusjon?
Jeg vil være vill og gal og slippe alle strømininger i mitt indre.
Jeg vil være kaos sjaman og tantra kvinne og løpe vilt rundt i skogene og skrike.
jeg vil møte den indre demonen min og bite ham i leggen og si, er vi ferdige nå?
Jeg vil være glad! Jeg vil presse frem gledeshormonene og snakketøyet som ler heslig mellom
skitne tenner. Gjør meg glad, skap meg, omform meg, form meg i ditt bilde.
Gjør meg myk og klar. Er jeg din? Er jeg noens? Jeg kan ikke bli noens når jeg ikke engang tilhører meg selv.
Dette er tåketanker og egospill. Hva skjedde med mykheten og kattepusen.
Bak enhver myk katt er det et råskinn.
Det kalles å få hull på byllen og finne no limit. Det kalles å hente inn sin egen styrke og transformere
det burleske til noe rent.
Gi meg brustabletter og halogenballonger og lek det gode liv.
Jeg harselerer over lykken fordi den ikke finnes.
I kunstnerens sinn er bare smerte og smerte dyrkes for den gode kunstens skyld.
I healerens sinn finnes bare løsninger og svar. Svar på alt.
Kan ikke noe være mystisk og upolert og umulig å finne svar på?
Jeg er lei av det perfekte.
Derfor er jeg lykkelig i forurettethet over at livet faktisk kan være fint
og at det faktisk finnes magiske stunder.
hvorfor kan jeg ikke bare få være en lider?
Hilsen poet som plutselig fikk hull på skrivebyllen og
som kan skrive over skogene og gjennom fjellene
og kommer tilbake når den perfekte poesies rytme
er kommet tilbake
som et tilgjort mantra.
Lykke
og nyter blodsmaken
rått og ladet med villskapens lykke.
