Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
jeg kastes rundt i meg selv
skjemmes over min egen omtanke
generøsitet blir med ett servilitet
med bakenforliggende motiver
omsorg er et agn i en felle
som skviser og presser luften ut av livet
før noe unevnelig innerst inne tar over
og vever sin lammende gift
som et nett over et taust offer
slik ser den ut
min kjærlighet
gjennom de nye øynene mine
en rød løvemunn
kikker inn gjennom balkongvinduet
jeg blir stille i meg selv
når løvemunnen brøler
der den holder hus
vibrerer det
i rødt, rosa og oransje
evig eies kun det tapte
men jeg vil ikke ha det
hun som ser tilbake på meg fra speilet
er med ett forvandlet
hun gnistrer klar og tydelig
hun er vakker
hun er nå
på jorden ligger en død villfugl
jeg drepte den
fly villfugl,
fly
GjenopprettetMedlem
Av luft er du kommet
av storm skal du gjenoppstå
fjær som tusen tårer
faller fra fugler drept i flukt
fra sin skjebne
og fjærne flyr over himmelen
med bud om gjenoppstandelse
GjenopprettetMedlem
Takk kjære Rita,
takk kjære Åndedanser
takk for ditt dikt
jeg leser det igjen og igjen
rørt blir jeg
Den Stormen kommer til å rase tre dager til ende
sier noen her
og begynner å fortelle om den
GjenopprettetMedlem
Vakker er du, i din gjenoppstående, villfugl.
GjenopprettetMedlem
Jeg kom til å tenke tilbake på dette diktet, i dag. Plutselig forsto jeg noe av det du skriver om omsorg, som agn.
(Fra en som ønsket å bli fanget, av noen hyggligere fangevoktere, men som ikke turte å drømme om frihet. Forhåpentligvis vil jeg snart ta steget ut ut ut. )
Takk for vakkert dikt

GjenopprettetMedlem
Det vekker så mye gjenkjennelse det diktet ditt.
Bare ofre og overgripere trenger den overdrevne omsorgen...jeg vil heller ikke mer!

GjenopprettetMedlem
så tankevekkende en tidlig morgenstund i vårsola!
det at overdreven omsorg er et fengsel som holder en fast
den beste hjelpen man kan gi et annet menneske
er ikke å skape avhengighet
men å hjelpe til å gi frihet
og kan folde ut de vingene som aldri har fløyet før
og kjenne at det bærer!