Du kom til meg en natt da våren var på vei, en stemme som hvisket, stå opp du er klar.
Gi liv til en kraft som vil vise vei, mens vår solen smeltet min tunge kropp,
nummen etter vinterens dvale
Trommen lever sitt eget liv, og i undring ser jeg alt som vil bli til, gi av sin kraft, sin visdom.
Jeg føder en tromme, den føder seg selv, mens det hvite reinsdyret berører mitt indre,
og ulvemors hender hjelper til
Fra haugen med kvister i naboens hage, lokket trommens håndtak, den sa: Ta grepet nå.
Med råskap og fokus tryllet kniven fram en gudinne, hun holder kraften fra trommens indre,
mens hjertet slår i en vennlig takt
Jeg løftes av sted til klarhetens landskap, en sirkel av krefter som viser meg vei.
Et ansvar, det føler jeg nå, og den vakre tromme sier klart ifra, at det ansvaret må jeg ta.
Det er mektig, det er stort, og jeg har sagt ja
Må innrømme at jeg er litt "misunnelig"
Men jammen er den DIN den tromma der!! You lucky bastard 