Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
En tordenstom
er sluppet løs
i mit indre
ord ord ord
et vulkanutbrudd
som aldri vil stoppe
feilskjær, smerte
tvil, sinne
gammelt nag
spys opp
gamle spor å falle i
feier igjennom
som en virvelstorm
så alt støv blåses opp
slik som våren
åpenbarer fjorårets søppel
ah! ah! - der er dét
der er dét
stormen raser
ord ord ord
hjertet skvises
mister pusten
I can't deal with this anymore
så endelig stilner den
og støvet legger seg
sløret for mine øyne
dunster bort
jeg tar en pust og
jeg rister det av meg
sannelig der står du
sier bare
I can deal with your storms
I know why you're worried
Lærdommen tar aldri slutt
gamle sår stiger opp
på ny og på ny
denne gang ble de avslørt
vi tråkker nye spor
GjenopprettetMedlem
Ops hvor jeg kjente meg igjen i dette
Jeg digger slutten her. Denne gangen ble de avslørt.....hvilken befrielse

GjenopprettetMedlem
Hei ulvemor, lenge siden sist!
En befrielse ja, når man ser hva det er. Life goes on.

GjenopprettetMedlem

herlig
Avsløringen er sannhetens øyeblikk
GjenopprettetMedlem
de trenger lys, luft og kjærlighet
de gamle sår
som alt annet som skal gro
jeg lurer på om det faktisk kan bli det vakreste og største tre av slike
om de får lov til å gro
de har slike dype røtter
GjenopprettetMedlem
takk Tullsjura og Gro!
Jeg setter pris på deres tilbakemeldinger. Og ja, du har nok rett Gro, de trenger lys, luft og kjærlighet.

GjenopprettetMedlem
Så utrolig bra beskrivelse
