I all sin tid
har treet stått der
like ved elvebredden
En kneisende
flott krone
vitner om en stolthet
over sine solide røtter
som er trygt forankret til
jorden
Bladene
hilser mildt på vinden
som kommer fra elven
der den har danset rundt
med den sølvglitrende laksen
Greinene
strekker seg ut
gir støtte til småfuglene
som hviler fra hverdagens strev
i trygg forvisning
om at de alltid
kan komme til treet
og hvile når det behøves
På den kraftigste grenen
sitter Uglen
som med sin klokskap
og sin visdom
deler ut sin viten
om det som har vært
Slik at de som tidligere
har vandret over jorden
med varsomme skritt
av respekt for naturen
aldri skal glemmes
men minnes
slik de er fortjent
Reinsdyret kommer
fra sin vandring
over vidda
og bærer med seg
joiken om livet
Kjærlig gnir den
seg inntil
stammen
som med en stille ro
har stått stødig under stormer
Treet vet at når stormer
har lagt seg
kommer det til syne
det som alltid
ligger i bunnen
og det som røttene
nærer seg på
er kjærligheten
som strømmer
av overflod
fra jordens hjerte.
og ut til oss på Sonen.
Takk Tullsjura
