Som ingenting, en tomhet i det ubevisste.
Ensomt søkende etter det kjæreste
fra en svunnen tid.
Slik sto du litt på siden
og søkte den som følte din nærhet.
Et fysisk skille holdt andre vekk fra deg,
barmhjertighet var gitt av moderen,
der naturen hadde svøpt kappen sin om deg.
Visket ut de spor som ville fått hjerter til å blø.
Slik at din smerte ikke ble andres.
Historien kan ikke lenger fortelles,
din munn er lukket for den som ikke lytter.
Men ditt savn er så sterkt at det kommer med hvert åndedrag
for den som vandrer ved din side.
Gå nå,
gi slipp.
Det du søker venter.
befriende sang
