(Tåler dere dette da? Får nesten litt dårlig samvittighet for at jeg kan komme til å ødelegge den euforiske lykkerusen til noen. Faen heller, here we go:)
Smerteskrik forstyrrer din sjelefred
Du presses lenger og lenger ned
Ned til avmakt, frykt og død
Ned til et blodig kvinnekjød
Slimete og sammenklemt
rynkete og jammerskremt
skimter du en åpning
din eneste forhåpning
Fittehårene kiler deg på nesen
ut sklir det et fordreid vesen
hva gjør du her, din lille engel?
klatret du ned fra en bønnestengel?
Din mors skrik er ikke orgasmehyl
for det din far gav henne var egentlig pryl
men du glir ut som en kjempekukk
og trekker straks et lettet sukk
Blodig og slimete kommer du til verden
en flokk demoner (din familie) vil hjelpe deg på ferden
Et lite mirakel er du jo
-selvet som besatte et embryo
Av blod er du skapt
og av blod skal du leve
for å leve må du drepe
smerte følger i dine spor
djevelen er din far
og uvitenheten din mor
de skapte din kropp
som skal vokse seg stor
Men du husker den gangen
du bare kunne flyte
fredfylt og sorgløst
i livseliksirens gryte
du vil flykte tilbake
og deg selv forsake
bort og vekk
fra lidelse og skrekk
RITA
