Stanger i livets tre,
splitter pine gal,
sirkler rundt og rundt
i et øde landskap,
tar ny fart og kjenner stammen riste,
tar ny fart…
tar ny fart.
Misfornøyd med fruktene av mitt arbeid
legger jeg fra land,
driver for vær og vind,
ser hva jeg har dratt med meg
og slipper dem sakte over bord,
en for en,
og havet tar i mot,
havet tar
så gjerne i mot.
Kryper til slutt selv
over rekka,
lukker øynene og
slipper taket.
Vaskes i land og møtes
uredd av et kjent mysterium,
noe jeg aldri vil forstå
og kan bare akseptere,
og kjenner det er godt endelig
å elske.
"Dag":
Vaskes i land og møtes
uredd av et kjent mysterium,
noe jeg aldri vil forstå
og kan bare akseptere,
