Du splittet meg
sendte meg ned stigen til det indre rom
låste den øvre døren forsvarlig før du forsvant
med halve mitt liv bortover veien.
Jeg kunne ikke bruke mine krefter,
de ville ødelagt kjærligheten i meg.
En ny dør viste seg og jeg måtte ominnrede i de rom du hadde
skapt for meg.
Nøkkelen til friheten ble synlig.
I det jeg åpnet døren grep du tak i meg,
din kraft var stor der du krevde din plass i hjertet mitt.
Men jeg står ennå...
og jeg har plass i mitt hjerte.
Men husk det, at valget er mitt,
og jeg vil elske deg som den du er,
grenseløst og ubetinget,
fri for frykt.
I lys og kjærlighet setter jeg deg fri til å finne din vei
så høyt elsker jeg oss begge.
