Barnet i deg. Med åpne sanser
Ønsk barnet i deg velkommen
husk å leke
sa en vis mann til meg
vær tilittsfull, vær årvåken
se med barnets øyne
vær med barnets åpne sanser
sier åndene til meg
Da min søster kom til vår øy ute ved havet
minnet hun meg på
at jeg en gang var ung og barnlig
og elsket somrene ved saltvann
i regn
i sol
i storm
i stille
På denne vakre øy
som skapt for drømmer
for lek
og kjærlighet
lå vi på en glovarm steinhelle i sundet
og slanget oss
i dirrende hete sommerdager
under en brennende sol
Vi snakket om det vanskelige
det såre, det vonde
vi lot det med letthet falle ned til jorden
og håpet i oss, det fløy mot himmelen
Nå skal du rense deg, sa min søster
gni deg inn med tang og tare
la det tørke i den varme solen
ta et bad i havet, la saltet også tørke inn
gå i dette noen dager
ikke vask det av
Vannet var så varmt
som fløyel kjentes det mot vår hud
vi svømte over sundet
til en annen øy
inn under berget der
inn i skyggene
så vi at vannet
var helt klart
og rent
Jeg vil finne en sten på havets bunn
sa min søster
og kastet seg rundt, med bena
rett til værs og dykket ned
se hva jeg fannt, sa hun, da hun smilende
kom opp til overflaten igjen
med neven full av tang og blåskjell
og en liten sten
Prøv du også, husker du ikke at
du en gang lekte som fisken i vann
og frydet deg som et lite barn
jeg forsøkte gang på gang
men kom aldri helt ned
til havets bunn
men jeg gir ikke opp
et håp ble tent
det er bare å øve seg
å leke
så vil også jeg en gang
komme opp med en skatt
fra havets dyp
godt voktet av havhekser
og taretroll
En annen dag skulle vi bare
ned i nærmeste bukt
å ta et lite morgenbad
vannet var så deilig
så varmt og silkemykt
vi la på svøm
før vi visste ordet av det
bar det rett til havs
da vi kom ut forbi tuppen
bestemte vi oss for å svømme rundt
det vi ikke visste
var at badevakten, min mann, holdt
øye med oss
og ble litt redd
da han så to badehåndkle
lå forlatt
og ingen søstre
som svømte rundt
Øya så helt annerledes ut
der vi duvet rundt i bølgene utforbi tuppen
vi lo og tøyset, mimret om badeliv i gamle dager
vi følte oss som barn igjen
nå må vi bare svømme rundt og inn til sjøbua og brygga
for å overraske min manns bror
riktignok sto han der sammen med min mann
som hadde løpt ned og spurt om
tegn etter oss
Der sto de da
og bivånet disse to rare søstre
lucky and crazy, full av barnlig glede
og merkelige påfunn
vi krøp opp badetrappen, opp på brygga
og ble tilgitt av min mann
for vår uansvarlighet for ikke å si fra
hvor vi dro
slitne, men fornøyde
løp vi opp til utedusjen
inn i glovarmt vann
En annen dag svømte vi fra
sundet med steinhellene og
inn på brygga
da sa min svoger, før vi skulle svømme tilbake;
nå må dere hoppe uti, ja det sa han smilende
og kanskje på ert
han trodde vel ikke at vi torde
iallefall ikke jeg
Min søster hoppet først
da måtte også jeg
med godt tak om nesen
bar det uti
og der og da, mens jeg sakte gled opp
gjennom vannet, med vidåpne øyne
var jeg som i en sjampanjerus
med letthet gled jeg opp
omgitt av bobler og merkelig lys
det var bare helt herlig
det var frydefullt
Vi fikk en invitasjon
vi ble bedt på sommerfest
over på den andre øya
til kunstneren i hans atelie
de hadde dekket vakkert festbord ute
med fransk salat og en fantastisk
pirrende, smakfull sennepssaus til
ost, spekelår, reker i avokado
kunstnerens kjæreste kom med nybakte, herlige brød
noen med basilikum i, andre med valnøtt i
godt drikke, i høye glass på stett
der satt vi i solskinn under en parasoll
rundt langbordet og koste oss
Men været var lunefullt
før vi visste ordet av det
plasket regnet ned
men vertsskapet visste råd
hele langbordet, med mat og drikke på
ble båret inn
i båtbyggeriets store hall
parasollen med
samtalene fløt lett rundt bordet
vi riktig storkoste oss
Ut i festen gikk jeg meg en tur
ut i natten, ut i høstmørket
ut i den stjerneklare natt
regnet hadde stoppet op
skyene hadde drevet forbi
jeg snudde meg og så inn i hallen
de store dobble dørene var åpne
de sto på vidt gap
Under den glitrende stjernehimmelen sto jeg
med myke bølgeskvulp omkring
jeg sto å så inn i hallen
med "hundrevis" av tente stearinlys
jeg så bare lys og skjønne mennesker
som satt og hygget seg
så heldige vi er, tenkte jeg
og gikk tilbake inn i hallen
inn i varmen
Det var en magisk stemning
som i et eventyr
alle sanser ble berørt
fyllt av beruselse og lykke
vandret jeg en stund rundt
i kunstnerens univers, og så på
hans skulpturer, tegninger og maleri
og takket stille inni meg
for at han har bevart
et åpent sinn og barnlig glede
skaperevne og gjestfrihet
alt dette ville han dele med oss
miraklenes tid
er slett ikke forbi
vi kan alle lete frem barnet
som vi har gjemt godt
dypt inni oss selv
