Du så meg allikevel ikke.
Lik solen hadde gått ned i horisonten
var blikket ditt tomt.
Der du søkte ut over himmelen etter lys
fant du mitt.
Fanget blikket mitt lik man søker lyset fra stjernene
i de sene nattetimer.
Du holdt fast, allikevel lukket ikke nettet seg denne gangen,
jeg gikk fri fra snaren...
og møtet ble akkurat slik,
som en søken etter stjernen.
Jeg håper det ennå er tid for deg
til å tenne ditt lys.
Tankefull dog lykkelig fordi jeg har valgt min vei
fortsatte jeg og snudde meg ikke tilbake.
Takknemlig for livet,
boblet gleden i brystet mitt
vel vitende
at jeg er meg.