Det er tungt...å være menneske!

GjenopprettetMedlem

Det er tungt å være menneske
når man ser rundt seg....
å vet at krig fører til mer krig
at vold avler mer vold..

Det er tungt å være menneske...
når man vet at det finns nok
av ressurser til å mette enhver
munn og slukke enhver tørst.

Det er tungt å være menneske
når man vet at det finns
ressurser i hvert et menneske
til å vise hverandre respekt,
vennlighet, omsorg og
kjærlighet. Det er tungt å se
når egoet vinner med sin
grådighet.

Det er tungt å være menneske
når man ser sine dyrevenner
bli plaget og drept på grusomme
måter for å tilfredstille menneskenes
egomønster. Det er vondt å vite
at mange dyr lider grusome skjebner
for at vi mennesker har makten.

Det er tungt å være menneske
når man ser at de fortsetter å
lage våpen og atomkraft, selv
etter erfaringer som Tsjernobyl.
Man kunne brukt resurssene
til å skape fred og harmoni!

Det er tungt å være menneske
når man har innsett at alt egentlig dreier
seg kun om penger og status!

Til hvilken nytte? Når vi dør
er det eneste vi får med oss...
det vi har på samvittigheten!

Jeg velger å være et menneske
som tar fullstendig avstand
mot alt dette. Jeg velger å
dø med en sjel full av gode erfaringer
enn et hjerte sort som kull!

Jeg har nemlig tro på evigheten.
Livet er en sirkel. Når jeg dør,
kommer det et nytt menneske.

Å jeg unner dette mennesket
et godt liv som jeg selv har hatt.
På en jord som i utgangspunktet
skulle være harmonisk og fredfyllt!

Det er tungt å være menneske!!

GjenopprettetMedlem

det er tungt å være menneske
La oss se at dette menneske
snart åpner sine hjerter
og begynner å gi
istedenfor å ta og ville eie
det andre har

GjenopprettetMedlem

Fint sagt av dere. Undres ofte over hvorfor det ofte kan være så vanskelig.
og hvordan i all verden fikk vi igang alt dette

GjenopprettetMedlem

Det er ikke til å bli klok på hvertfall og hva annet kan en gjøre enn å tre ut av dette selv. Det også kan være tungt, men jeg synes det er verdt det. Jeg tror vi blir flere og flere og det vil bli lettere og lettere for hver en. Det er verdt det.

GjenopprettetMedlem

Syns personleg det er vanskeleg å tre ut av elendigheten.
Å ta avstand frå alt ,er som å ta avstand frå seg heile seg sjølv.
Hjerta mitt er svart som kol av arvesynd og sprengte speilnevron,voldtekne klimakvoter,oppripa mahogniparkett,alle dyra eg har ete,all importmat eg har kjøpt for slikk og ingenting og ikkje minst alle eg har terga på meg..
I dette livet.
Og om eg tek avstand frå det eg ikkje liker,så innhenter det meg like snart,fordi eg beror på andre menneske hinsides all fatte-evne.
Kva hjelp det om eg går i Gandhi sine fotspor, vis andre gjerne hevner meg med øks?
Eg forstår inderleg vel folk som handler inn nok hermetikk til eit tiår, sjølvskot og barrikaderer seg inn i ein bunker i audemarka ein stad.
Så lenge me er mosa i sammen,er me alle medskuldige?
Og kanskje er det årsaka til at det ikkje blir for tungt å leve med?

GjenopprettetMedlem

"Final Tribe":

er me alle medskuldige?
er det årsaka til at det ikkje blir for tungt å leve med?

Run run run
and keep to the track
but don't look forward
and never look back

GjenopprettetMedlem

"Final Tribe":

Syns personleg det er vanskeleg å tre ut av elendigheten.
Å ta avstand frå alt ,er som å ta avstand frå seg heile seg sjølv.
Hjerta mitt er svart som kol av arvesynd og sprengte speilnevron,voldtekne klimakvoter,oppripa mahogniparkett,alle dyra eg har ete,all importmat eg har kjøpt for slikk og ingenting og ikkje minst alle eg har terga på meg..
I dette livet.
Og om eg tek avstand frå det eg ikkje liker,så innhenter det meg like snart,fordi eg beror på andre menneske hinsides all fatte-evne.
Kva hjelp det om eg går i Gandhi sine fotspor, vis andre gjerne hevner meg med øks?
Eg forstår inderleg vel folk som handler inn nok hermetikk til eit tiår, sjølvskot og barrikaderer seg inn i ein bunker i audemarka ein stad.
Så lenge me er mosa i sammen,er me alle medskuldige?
Og kanskje er det årsaka til at det ikkje blir for tungt å leve med?

Ja, du kan så si

og får jammen sagt det

Det ble jammen noe å tenke på det der. Skal en velge å gå motstrøms (og finne følelsen av at det allikevel er i flyt med noe, slik Heididi skrev i et dikt her) eller skal en la seg flyte medstrøms som best en kan. Ikke sikkert at det ene er noe bedre enn det andre, det tror jeg ikke. Kanskje er det drømmen og lengselen som må holde oss i live? Jeg vet ikke....jeg vet bare at jeg vil noe bedre for alt som er.

GjenopprettetMedlem

Så lenge en tar avstand fra det som skaper negative energier....at man tar motet til seg, våger og være annerledes og handle annerledes...er vel det godt nok?

Å spise dyr, (helt enig at de kunne vært behandlet mye mer humant)...er for meg å overleve. Jeg hadde nok ikke blitt særlig lykkelig av å bare spise grøntfor! Ikke er jeg jeger heller! Så jeg må handle mat.

Men det er ikke det jeg snakket om! Jeg mente heller ikke arvesynden. Jeg ser den at vi alle bærer arvesynden i oss. Men poenget mitt er at noen må en gang bryte dette. Å hvorfor ikke nå?

Jeg snakket ikke om at man skal slutte å leve...vi forurenser, vi søpler, vi gjør alt dette. Vi er ikke supermenn.

Jeg tror at så lenge hver og en gjør så godt en kan, holder det. For med tanke på hva jeg skrev om....

Krig, atomkraft, vold, fattigdom....så er det bare en liten bit av kaka dette med forsøpling, arvesynd osv, spise dyr osv.

For EN DAG....må noen bryte mønsteret. Hvorfor ikke starte nå?

GjenopprettetMedlem

"Silva":

Å spise dyr, (helt enig at de kunne vært behandlet mye mer humant)...er for meg å overleve. Jeg hadde nok ikke blitt særlig lykkelig av å bare spise grøntfor! Ikke er jeg jeger heller! Så jeg må handle mat.

Men det er ikke det jeg snakket om! Jeg mente heller ikke arvesynden. Jeg ser den at vi alle bærer arvesynden i oss. Men poenget mitt er at noen må en gang bryte dette. Å hvorfor ikke nå?

Krig, atomkraft, vold, fattigdom....så er det bare en liten bit av kaka dette med forsøpling, arvesynd osv, spise dyr osv.

For EN DAG....må noen bryte mønsteret. Hvorfor ikke starte nå?

Eg forstår ikkje kvar du vil hen?
Kvar vil du byrje?
Kvifor ikkje byrje i det små med det du kan gjere sjøl, istaden for å berre ta avstand frå dei store gutta med dei store kanonene?
Dei fleste av oss er syndarar på måten eg beskreiv,og opprettheld på den måten ufatteleg fattigdom ,smerte og tap.
Og vis landet ditt kjem i krig,så vert du ofte innrulla i det sjølv også,enten du vil eller ikkje?
Og du er vel villig til å drepe for dine nærmaste vis du vert pressa nok?
Poenget mitt var at det ofte koster oss mykje å avbryte dei "små" mønstera.
Det er mykje lettare å veive med eit skilt for ei god sak ved ein ambassade i eit fritt land, enn å starte med å eliminere sine eigne kvardagsforbrytelsar..
Mitt mål er å vere både "slem" og god på ein meir bevisst måte.

GjenopprettetMedlem

"Silva":

Så lenge en tar avstand fra det som skaper negative energier er for meg å overleve. Jeg hadde nok ikke blitt særlig lykkelig av å bare spise grøntfor!

Så du blir lykkelig av at dyr blir drept og torturert for at du liker å spise dem?

50 milliarder konsentrasjonsleirfanger møter døden for folk som deg, hvert år. En tragedie av ufattelige dimensjoner.

Hva betyr det for deg å ta avstand fra "negative energier"? Å late som at de ikke finnes, eller å ha en overfladisk moral du kan gjemme deg bak når det ikke gagner ditt ego å ta ansvar?

GjenopprettetMedlem

Dette diktet handlet hovedsakelig om krigen som nå er i ferd med å skje! Russland osv.

Jeg skrev dette diktet fordi jeg føler meg så utrolig maktesløs over de som utfører slike handlinger. Jeg hadde ikke i tankene da...dette med hva vi som enkeltindivider kan gjøre i hverdagen!

Jeg mente at det er tungt å sitte med viten om at ting kunne vært helt annerledes....fordi vi alle har ressurser i oss til å kunne handlet annerledes! Og da tenker jeg på de som starter og utfører kriger, de som flår levende dyr som mink og andre for pelsens skyld...de som utfører vold mot andre fordi de ikke er enige...de som fortsetter å lage atomkraft selv når de vet hvor ekstremt farlig det er!

Jeg mente ikke oss hverdagsfolk som selvsagt kan utføre sitt beste innen miljø, omsorg osv.

Når jeg snakker om å ta avstand...så kan jeg ikke annet gjøre enn å være med i underskriftskampanjer, uttrykke meg tydelig blant andre mine synspunkter, sende mest mulig positive energier ut av meg selv, prøve å sende ut kjærlighet så ofte jeg kan. For ovenfor det *store* som skjer rundt i verden er jeg ganske maktesløs!

Jeg kan desverre ikke buse inn i det hvite hus og dra Bush i øra....jeg kan ei heller dra ned til Kina og løfte pekefingeren opp til de som flår hunder og katter levende og si *fy...slik gjør man ikke!!!*

Diktet handlet altså om MAKTESLØSHET overfor ting jeg ikke kan håndtere selv!

Eg forstår ikkje kvar du vil hen?
Kvar vil du byrje?

Jeg vet heller ikke hvor jeg vil hen....fordi jeg føler meg maktesløs! Det eneste jeg kan bidra med er å heale moder jord og ber hver kveld om at den energien jeg sender ut i form av healing blir sendt dit den trenges. Og underskriftskampanjer...tørre å vise hvem jeg er og hva jeg står for...vise de som er rundt meg at man kan handle og gjøre ting annerledes...så langt det lar seg gjøre!

Jeg er enig med deg Final...at vi må starte hver for oss og bryte mønstre. Men det er ikke gjort på en-to-tre. Vi kan bli flinkere til å ta vare på miljøet rundt oss, vi kal bli vegetarianere, vi kan flytte opp i fjellet eller i skogen og fraskrive oss hele samfunnet. Men er det løsningen? Blir det fred i verden da?

Eller kan vi prøve å gjøre så godt vi kan...å heller være en del av samfunnet og vise andre at man kan ha andre verdier likevel? For å være helt ærlig...jeg aner ikke!

Så du blir lykkelig av at dyr blir drept og torturert for at du liker å spise dem?

Hehe, det var jo også en måte å vri det på! Nei!!! Selvsagt ikke. Dette var egentlig veldig stygt sagt! Jeg regner med at du egentlig forstår hva jeg mente. Så dette skal jeg ikke utdype mer!!

50 milliarder konsentrasjonsleirfanger møter døden for folk som deg, hvert år. En tragedie av ufattelige dimensjoner.

For folk som meg! Hmmm...dette må du utdype mer. Hvilken type folk tilhører jeg, mener du...ettersom du ikke tok med deg selv eller andre??

Hva betyr det for deg å ta avstand fra "negative energier"? Å late som at de ikke finnes, eller å ha en overfladisk moral du kan gjemme deg bak når det ikke gagner ditt ego å ta ansvar?

Dette har jeg skrevet om over!

GjenopprettetMedlem

Jeg synes diktet ditt, Silva er flott.

Det gir i hvertfall perspektiv på dagens samfunn.
Det har alltid vært krig, og det er vondt å vite at man ikke tar lærdom av historien.

GjenopprettetMedlem

Takk White Flame Woman!

Apropo Arvesynden!

Er det ikke slik at vi selv kan velge hva vi vil gjøre med arvesynden? Slik er det i mine øyne!

Man kan velge å heale hjertet sitt! Man kan velge å utføre gode handlinger så man bryter
med arvesynden!

Når alt kommer til alt, må det vel telle mer hva vi gjør i vårt liv...enn hva vi (andre) gjorde i tidligere liv?
Dersom vi fortsetter ugjerninger som å drepe for å drepe...være voldelige for sinn egen vinnings skyld...
da tilfører vi jo arvesynden mer!

Er det ikke når vi bryter disse mønstrene ved å utføre handlinger i kjærlighet at arvesynden får mindre makt...??

GjenopprettetMedlem

Vi må bare huske og tilgi(?) de som ikke greier å se hva som skjer under krig etc, og hva som skjer med hvert enkelt menneske.

Det er mye lettere å hate enn å elske.
Hva skjer når man blir født inn i hat, og kjærlighet og respekt ikke er tilstede?

Når vi sender ut smil, får man også smil tilbake, når man sender ut kjærlighet får man kjærlighet tilbake,
så enkelt og så vanskelig

GjenopprettetMedlem

"Silva":
Så lenge en tar avstand fra det som skaper negative energier er for meg å overleve. Jeg hadde nok ikke blitt særlig lykkelig av å bare spise grøntfor!

Så du blir lykkelig av at dyr blir drept og torturert for at du liker å spise dem?
50 milliarder konsentrasjonsleirfanger møter døden for folk som deg, hvert år. En tragedie av ufattelige dimensjoner.

Hvilken type folk tilhører jeg, mener du...ettersom du ikke tok med deg selv eller andre??

Jeg mente folk som blir lykkelige (muligens indirekte) av at dyr blir drept og torturert for at de liker å spise dem. All makt ligger i de blodstenkede, grådige hendene til forbrukerne og deres påvirkningskraft, som holder gasskamrene og resten av det bisarre sirkuset i gang. Jeg har imidlertid vært vegetarianer i 6 år, men har likevel respekt for de som lar dyra beite fritt. Uansett kan det bli usunt både sjelelig og fysisk å basere sin lykke på det man spiser, selv om ”grøntfor” kan være nydelig. Man blir dessuten lykkeligere av god samvittighet enn flyktig sansenytelse.

"-Be the change you wish to see in the world"
-Mahatma Ghandi

Husk at det er dråpene som utgjør havet. Og de kan skape ringer som utvider seg på overflaten.

GjenopprettetMedlem

"-Be the change you wish to see in the world"
-Mahatma Ghandi

Det var jo nettopp det diktet handlet om!

Når jeg sier *ta avstand* betyr ikke det at jeg fortrenger eller overser det! Det betyr at jeg ikke vil være en del av det...å tar avstand!! Hva jeg velger da etterpå....skrev jeg over!

Jeg mente folk som blir lykkelige (muligens indirekte) av at dyr blir drept og torturert for at de liker å spise dem. All makt ligger i de blodstenkede, grådige hendene til forbrukerne og deres påvirkningskraft, som holder gasskamrene og resten av det bisarre sirkuset i gang.

Jeg tviler på at flesteparten blir lykkelige over å spise forpint kjøtt fordi de er drept eller torturert!
Det gjelder ikke meg iallefall!

Men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med dette! Jeg kan ta jegerprøven....å jakte selv. Jeg kan undersøke hver eneste butikk med forespørsler over hvor og hvordan dyret er blitt slaktet. Eller jeg kan bli vegetarianer!

Eller har noen andre ideèr?

Men er det slik at vi mennesker er skapt til å være vegetarianere? Det er selvklart noe man velger selv!

Hvor jeg støtter gasskammere hen....det må noen forklare meg!

psbot [Picsearch]

Det e tungt å være menneske
men det kan være fint
og lett også

Man trenger ikke ta all verdens sorger på sine skuldre
man kan starte i det små
med seg sjøl

vær ærlig
snill
og grei

miljø vennlig
dyrevenn
natur menneske

elsk din neste
og deg selv

osv
osv

det høres kansje patetisk ut
men æ trur mye av svarene ligger i de små tingene man gjør
og lærer sine barn

vi må gi barna og våre barnebarn en god oppvekst
i naturen
og på naturens premisser

deretter kan vi gå ut i den store verden
å predikere
om mangt og mye

men vær ett forbilde
først

GjenopprettetMedlem

Det høres ikke patetisk ut i mine ører! Og vi er av samme oppfatning!

Selv om det ikke var det jeg tok opp i dette diktet...hva vi kan gjøre i hverdagen!
Men selvklart...vi kan gjøre mye ved å oppdra barna til andre holdninger!

Men da må flere voksne også få opp øynene for hva som skjer nå...
så de kan vidreføre sine erfaringer til de neste generasjonene!

Og jeg tror det er i ferd med å skje!

psbot [Picsearch]

æ glæmte jo å si at du skriver bra
og at æ blir veldig engasjert av dine skriverier

GjenopprettetMedlem

Takk!

Koselig med hyggelig tilbakemeldning!

GjenopprettetMedlem

Kvifor vart ikkje eg like populær her no?

Skal den himmelske gjenklang kun gjelde dei som speigler kvarandre,eller dryp det kanskje litt kjærlege tankar på dei som ikkje er så vidarekomne og?

GjenopprettetMedlem

"Silva":
Jeg tviler på at flesteparten blir lykkelige over å spise forpint kjøtt fordi de er drept eller torturert!

Jeg framstilte årsakssammenhengen noe annerledes.. Flesteparten spiser nok kjøtt fordi de liker smaken og konsistensen, og dermed føler seg ”lykkelige”. En konsekvens av dette er altså at milliarder av medskapninger pines og plages på fabrikklignende anlegg før de sendes i gasskammeret.

"Silva":

Hvor jeg støtter gasskammere hen....det må noen forklare meg!

De fleste griser blir avlivet i gasskammer. Som forbrukere av pølser og annet griseri er de fleste av oss medskyldige gjennom våre økonomiske bidrag i dagligvarebutikken og vår manglende vilje til å påvirke ”utviklingen” i en annen retning.

"Silva":
Når jeg sier *ta avstand* betyr ikke det at jeg fortrenger eller overser det! Det betyr at jeg ikke vil være en del av det...

Hvordan kan man ta avstand fra noe man bidrar til? Er ikke det en moralsk selvmotsigelse som man bør ta et oppgjør med?

"Silva":

er det slik at vi mennesker er skapt til å være vegetarianere?”

Mye interessant info på denne siden: http://www.goveg.com/naturalhumandiet_evolution.asp

Hilsen Ofela
-Upopulær og stolt av det

(monobryn er kult)

GjenopprettetMedlem

Eget sitat!

Det er tungt å være menneske
når man ser sine dyrevenner
bli plaget og drept på grusomme
måter for å tilfredstille menneskenes
egomønster. Det er vondt å vite
at mange dyr lider grusome skjebner
for at vi mennesker har makten.

Vær så snill og missforstå meg rett når jeg sier...

Jeg ser litt forskjell på behandling av dyr...
når det gjelder mat og når det gjelder andre behandlinger!

I Norge er det strenge krav om bedøvelse av dyrene før avlivning!
Jeg er dermed ikke naiv...å tror at det skjer rett for seg i alle tilfeller!

Jeg mener at man kan spise kjøtt...dersom man respekterer dyrene og
avliver dem humant! Indianerne er ikke vegetarianere...å de
viser respekt for dyrene de feller! Jeg har desverre ikke den muligheten selv...
ennå! Kanksje jeg velger å ta jegerprøven etterhvert!

Men når det kommer til å flå dyr levende...for pelsens skyld så fine fruer
skal kunne vise seg frem er forkastelig!

Når det gjelder å drepe ulv fordi
de spiser noen sauer...så er det forkastelig!

Når badegjester river beina av levende krabber fordi det er morsomt...
så er det forkastelig!

Når det gjelder å ta livet av en gammel katt med å kvele den til halvdøde med
ståltråd...for så å sparke den og til sist hive en svær stein i hodet på den, når den
har lidd en stund...er forkastelig...slik det hendte med en venns katt.

Slikt gjør meg eitrandes forbanna! For disse bisarre drapene har ingen hensikt!

Mat setter jeg i en annen kategori! Å jeg vet det ikke er populært blant mange!
Men det er slik jeg ser det...og jeg skulle virkelig ønske at vi hadde lært om
mat og respekt for dyrene fra indianerne!

Over til noe helt anna....jeg flirer litt for meg selv nå....for jeg forstår ikke helt hvorfor jeg føler meg litt angrepet i dag...for mine synspunkter. Men det er egentlig helt flott...det skjerper tankene!