til en lysning!
Der er plassen, en arena
av skogbunn... lyst opp
av flammende bål!
Jeg går inn i sirkelen
trommestikka i den ene hånden
tromma i den andre...
jeg har på meg en drakt
av dyreskinn.
Forsiktig begynner jeg å tromme
kraften tar tak i meg...
jeg trommer stadig kraftigere
å en sang kommer ut fra mitt indre.
Dansen blir heftig...sangen likeså!
Til alt blir stille og noe er i ferd med å skje.
Tromma forsvinner, trommestikka
blir med ett til et langt spyd.
Jeg er ikledd mitt første kraftdyrs kappe.
Med et langtrukkent snerr ser jeg min motstander
komme inn...et grusomt troll-lingnende vesen
lik han som forfulgte mine barndomsdrømmer.
Snerrende kjenner jeg sinnet velte opp
vi sirkulerer rundt hverandre...
jeg får en kilevink...et slag som
sender meg langt av sted.
Sinnet flerrer lik min kjeft....
og jeg bykser mot ham i en kattelignende kropp
av de smale slanke...med feminin aggresjon
han kjenner spydet i sitt hjerte...
å han oppløser seg i det sorteste støvet.
Kampen er ikke over....denne gangen jeg brøler
lik en stor katt...så er jeg også kledd.
Min andre utfordrer...en annen kjent og skjærende stygg
kar fra drømmene dukker opp. Jeg finnes ikke redd.
Jeg er sint...med en maskulin stor kropp
jeg flerrer vesnet opp...ser vesnet går opp
i den sorteste røyk!
Aooouuuuuu......jeg sirkulerer rundt neste mann...
etter mange basketak....jeg snerrer stygt,
å får etter mange slag tak i strupen...
å tenker forundret over hvor lett dette var,
der også den siste går opp i en sort røyk!
Jeg står på plassen....forundret...lettet
over at disse ikke lengre skremmer meg!
For jeg har kraften i meg...til å bekjempe
frykten....når frykten er borte
kan jeg bekjempe de neste frykter
med kjærlighet!
Noe skjer på plassen....et rituale.
Takknemlig tar jeg i mot gavene.
Men det er en annen og privat
historie!
Takk takk takk! Til mine kraftdyr og hjelpere!
...............