Jeg er ulven som uler
mot himmelen i vest,
min sorg min stemme
gir klang mot
månen som
gir ett svakt
skimmer mot fortidens
minner.
Jeg er ulven som uler
mot det ukjente,
det man ikke kan se
med det blotte øye.
Månen kaster skygge
over fjell og skog,
du kan fremdeles se
sårene jeg fikk
- i fortidens grep
Det er befriende, og utrolig lett
