Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
TromMa syngEr
jeg syNger med
saMstemt reiSer vi Avsted
til eT land i dEt indre
eT land Med frEd
TrOmma syNger
jeg Synger mEd
samStemt Reiser vi aVsted
stanser Verden
og fiNner I det inDre
en kilde av Aloe vera
en dyp grøNn oAse langt inni
sJela
TroMma hAr øyne i skinNet
øYne som sEr gjennom
forHenget i sInnet
:biggrin:
Tromma ser på meg
jeg ser på tromma
så ser vi på hverandre
jeg å tromma
sender hverandre stjålne blikk
og leverer dem tilbake
som en gammel skikk
Tromma vil at jeg skal tromme
når den ser på meg og tenker
bomme bomme lomme
da tar jeg den opp
og lar det komme
:biggrin:
Med Tromma i hÅnd
vil jeg Glede den
Hellige Ånd
Med rytme å sang
drar jeg til det hellige land
Som en gammel sjømann
seiler jeg over dype hav
for å finne nok en
skjult men opplyst havn
med merkelig navn
Her får jeg å vite det som
er skjult for verdens vise
hva kan være skjult for verdens vise ?
ingenting er skjult for verdens vise
for at de ikke skal gå seg vill
og glemme å spise
ingenting er skjult for verdens vise
rett å slett fordi de ikke finnes der
og verdens vise kan ikke eksistere
i en verden der de ikke er vise
ingenting ville ha oppløst deres visdom
og bare klærne ville ligge igjen
TromMa er en sann venn
den som kjenner sannheten
bak verdens forheng
og viser oss vårt
jordiske hjem
GjenopprettetMedlem
Ingenting er skjult for verdens vise
Men for folket som bor der og arbeider
er det meste åpenbart
og synlig
Ser de noe merkelig som virker nytt
så vet de med engang hva det er
det er Ingenting !
Av å til våkner barna deres om nettene å roper
men de snur seg veldig fort å sovner igjen
og later som ingenting
noe de er vante med
Ingen sier noenting til hverandre
og så ler de av det også
det er egentlig ikke noe til å le av
men allikevel så runger latteren
utfra det store uhåndtgripelige ingenting.
Ingenting er skjult for den alt seende
så at han skal skånes fra å falle som en blind øyenstikker
gjennom det uendelige rom.
En verden uten ting
det må føles som et digert ingenting
for den som har vennet seg til
å ha utstoppede venner
på veggen og deres forgylte tenner
i hode skaller uten hjerner
Men det er en følelse &
en tilstand i sinnet
som skaper avstand
til det uhåndtgripelige
ingenting
som ikke eksisterer
og heller ikke finnes
slik vi i tingenes verden
er vant med å tenke oss at ting
fungerer
allikevel står de der å smiler
til den som ikke kan se
og han ser tilbake på dem
som er i en verden som ikke eksisterer
men det vet ikke han som ikke kan se
alt han ser er at de står å smiler
og ler tilsynelatende
av ingenting
så han ler med
men vet ikke hvorfor
om noen hadde brutt inn for å spørre hvorfor han ler
så måtte han forklare det han ikke ser
til de som ser
og da hadde alt som ikke skulle hende
ha hendt i lysets hastighet
derfor sier han ingenting
lar dem bare ane at det er noe han ikke vil fortelle
dypt der inne aner de hva slags hemmelighet
han skjuler
men ingenting blir sagt
de lar han bare fortsette med å stirre ut i ingenting
og le sammen med
folket i det store intet
som vinker å smiler
tilbake som om ingenting
hadde hendt
og det hadde det jo heller ikke
ikke slik vi er vant med å tenke oss
at ting hender
og da har det egentlig heller ikke skjedd
det blir mer som en drømm
et laken over finstolen
hule tramp i parketten etter utflytting
neshorn på vei over savannen med
en liten tryllefløyte spillende prinsesse
på ryggen.
Når noe hender liker vi å se hva som skjer
så kan vi fortelle hva vi har sett
og få store øyne og øre på den som lytter til
Men når noe hender som vi ikke ser
så kan vi ikke fortelle noenting
selv om det allikevel skjedde
rett foran nesa våres.
Da vokser spørsmålet sammen med nesa så å si
hvor stor er vel nesa,når den blokkerer for øynene
så en ikke lenger ser det som foran en skjer
vel er det en dimensjon som ikke kan sees med et blotte øye
men hvorfor blotte øye?
dra det nakent ut av sin hule
og vise en glinsende ball
til et forskrekket publikum?
La øyet hvile i sin hule
og fortell at nok er nok
så lukker det seg bløtt igjen
og en får hvile seg godt
Og skulle katta klore det ut
i løpet av natta
så har du ihvertfall
noe du kan skratte av
senere når senene har
grodd seg til i øyets tom rom
som ikke er tomt
bare for den seende
av tingenes verden
der ingenting egentlig skjer
bak lukkede øyne
det er dette som får folk
til å snubble i egne bein
midt på lyse dagen
og etterpå sier de: Jeg vet ikke hva som skjedde !
for å overleve som rase
så en kan gli inn i mengden
usett og fortsette videre
med å late som ingenting hadde
skjedd
Og så var det akkurat det som hendte
men siden vi er vant med at ting hender
slik vi kjenner det
sier vi ofte:(( jeg vet ikke hva som skjedde !))
Når vi egentlig innerst inne vet
hva det var som skjedde
at vi plutselig gikk å tenkte på ingenting
og da går alt galt
i tingenes verden.
takk for blomane.
Til Final Tribe: Om di sende dæg koStbare blikk,so er det fordi dei er forelska i kvarandre,og du kjem i veien.
prøv med berre ei tromme i same rommet du sit i,so skal du sjå at du får attende den der gode og lettare stjålne augne kontakten
eg skriv å diktar om,og som eg har rappa or den tanken,at ein skal levera attende stjålne blikk til den som eig det.
Og ikkje vandra rundt med ein annans uttrykk i andletet,som ei maske av opplyst gru,eller med auge som ikkje inneheld det dei lovar.
Dette nevnar eg fordi det har hendt meg so,at etter møte med folk,kan eg av å til sitja igjen med ein følelse av at eg har skifta ansikt.
Eg ser meg i speilet,og Jau! der møtar eg eit par augne som ikkje er i synkron med meg som person.
Då noterar eg meg dette i margen,og passar på å visualisere personen,ser han for meg sånn han skal vera
at han har det godt,og ler,og at han er glad for å få tilbake augnene sine.
