Gråspurven
kom og hentet
deg
når dødens
grep tok rundt
din sjel.
Du lærte
meg så mye
om fotballens
hemmelige språk,
om corner
og mål,
om sykling
og natur.
Med din væremåte
måtte jeg
se hva tilgivelse
egentlig
er.
Jeg måtte lære
å se bak
situasjoner
som var, det kunne
være noe mer
enn det vi kunne se.
Bak ditt smil og din latter
var det ingen
som kunne se
hva ditt hjerte strevde
med.
Hva var det som gikk galt?
hva var det du ikke kunne si?
Ett massivt hjerteinfarkt
var det det som måtte til,
for at du endelig
kunne få fred?
Den natten du døde
drømte
jeg at
du var en gråspurv
som sa
takk.
Kjære onkel
jeg vet
du vil få fred,
når du nå har fått
åpnet hjertet ditt,
for sang og for frihet.
De gode minner
som jeg har fra år
tilbake,
vil jeg gjemme
i mitt hjerte,
og jeg vil fortelle mine
barn, hvilken fantastisk onkel
du en gang var.
At det var dine sår
som satte deg utenfor
i noen år.
Dine øyne kunne smile,
din munn kunne le,
men du fortalte oss aldri
hvordan ditt
hjerte led.
