Sjaman.com – Forumarkiv

Påske var bryllup
Nå er høstflyttingen i gang
Hun ligger
Hodet på kjærestens kne
Røyk står over bålet

En lys kvinne
Kommer inn i lavvoen
”Du er gravid nå
Jeg skal beskytte ditt barn”

Det bråker ute
Stridsvognens larm
De tar henne med
Bort til brakkeleiret

Et furutre
Litt avsides
Blir hun bundet til
Helt naken

Når hver av mennene
Har gjort sitt
Fange selv
I statens makt
Og blind begjær
Sprenges leiret
Og alt brennes ned

Senvinter kommer jeg dit
Hun henger fortsatt fra treet
Nedbøyd hode
Kroppen som is
Og myk snø over alt

River tauene bort
Hun faller på magen
Med ansiktet ned
Forvrengte lemmer
Stikker til værs

Hun skal begraves
Må tines først opp
Jeg lager bål

Nå sitter hun
I fjellsprekkens ly
Storsteinen som tak

Jeg synes hun sover
Venter på barnet
Jeg bygger en mur
Foran sprekkens ingang
Nå er hun trygg

Jeg skal dyrke henne
Ved Sieidien


Gåååja

Fred være med dere.


Ein Gedicht, das trifft wie der Blitz!

Ah vakkert....selvom jeg ikke vet helt hvorfor 

dette var sterkt . . . . . . . . og vakkert 

Det er over

Finnes begynnelse og slutt?

Nei – si non-dualiteten.


Altså alt i kretsløpet?
Kommer det stadig tilbake?

Når er det endelig til slutt,
når er det endelig over?
Kan en tid være over?

Ja – når den er transformert.


Det er over,
når det er over innenfor,
i menneske,
i jord og himmel –
når det er transformert.

"Naga Anjuli":

Det er over

Kan en tid være over?

Ja – når den er transformert.

Dette dreier seg om forvandlingskunsten jeg fortalte deg om. Og det var jo også i en lavvo jeg fikk høre om denne kunsten og at jeg skulle ta på meg å lære kunsten.

Ha en god dag
Gåååja

Jeg har lest dette flere ganger, og det rører noe dypt, dypt inni meg.
Hva det er vet jeg ikke - ennå, men det kommer  fram det også når jeg er klar til å forstå?