Xaphaiel hvorfor krasjlandet du på min vei.?
Hvorfor var det nettopp jeg som skulle fikse på dine brukne vinger
og gi deg styrke til å huske?
Hvorfor kommer du inn i livet mitt akkurat nå?
Nå som alt begynte å få flyt, balanse.
Som en virvelvind griper du fatt i meg
tar meg inn i en virkelighet som ikke er min
og fyller meg med visshet.
Du får hjertet mitt til å snakke
der det galopperer i takt med ditt
og gråter der du forsvinner fra meg.
Du får meg til å ta på masken
fordi jeg ikke bevisst vil gjennoppleve
denne sødmefyllte forbannelsen
du tilbyr meg.
Eller vil jeg det?
En side av meg vil jo nettopp dette.
Hvorfor kom du inn i mitt liv
som en del av meg.
Hvorfor med bedre viten godtok jeg å
tillate meg å se,
når det bare skaper smerte.
Hvor mange ganger må jeg lære at
kjærligheten er uten grenser.
At fullendt kjærlighet
kan være skapt i et sekunds stillhet
der masken kun vil gjøre meg mer synlig
for et utrent øye.
Hvordan kan jeg velge å stå i dette når jeg vet
at dette vil skape.
Og at jeg kan gi deg så mye.
Du får meg til å føle meg
som en såret healer,
der jeg omfavner meg selv
og ber om veiledning
på hvordan jeg skal makte å møte deg
og om hjertet mitt tåler et nytt farvel.
Så jeg snur meg
igjen og igjen
i drømmeløs søvn
og forbanner det takknemlige øyeblikket
du kom inn i mitt liv.
Hva annet kan jeg gjøre
enn å elske deg for den du er?
Bror av lyset.
