Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
en urokse av en krokodille
ville spise på en liten alv
det kunne gått ganske så ille
men et lite blikk fra alven var nok
og han inn i mudderet måtte pille
han vil nok opp i lyset igjen
måtte han sin naturlige kost finne
alven ler av lekenhet nå
blunker lurt og stråler i to soler
så strør hun et alvedryss over vannet
der krokodillen bor
når han så drikker de frigjørende tårer
vil han bli som ny igjen
.....helt innenifra
GjenopprettetMedlem
Jeg måtte bare flire, for jeg kjente meg så godt igjen i denne historien, i rollen som alven. Men er man oksen er det vel kanskje ikke så morsomt!
Artig beskrivelse av livets finurligheter!
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Ja, det var et morsomt syn og så lite farlig
Tror du ikke en urokse av en krokodille koser seg i mudderet da? Det er jo der den også hører hjemme.
Alt levende liv som ikke lever kun i vann har oppstått fra mudderet.......reptilene. Og hvilken kraft de har!
Får meg til å tenke på Final Tribe's siste innlegg om Nephilimene. Kan dette være en slags urhukommelse mot denne tid? Den gangen dette kanskje utviklet seg til det "ytterste/ypperste".....med svære kolosser av reptilvesener. Det ble kanskje litt for mye, tross alt?
Og derfor må kanskje urokser av krokodiller temmes litt og jages ned i mudderet igjen slik som i diktet? Det er jo der de hører hjemme. Da er det godt at små lysglimt fra alveverden med et halvt øye kan vise dem sin plass. Måtte de finne sin naturlige kost
...og det gjør de jo når de er der de hører hjemme.
Diktet kom fra en liten visjon jeg fikk. Og avledrysset i denne fortellingen var ikke lysstøv (hvis du Final T trodde det??) det var et slags støv fra bein, skjelett som skulle gis tilbake til der det hører hjemme. Det er en lang historie Final......umulig å forklare uten å måtte skrive en hel bok. Sjamanismen jobber jo også en del mellom verdnene, det skjer en del i det symbolske språk. Symbolene taler til det det gjelder.
Nå ønsker jeg meg mest av alt en normal god hverdag hvor jeg kan få brukt meg på godt vis....det har vært en intens periode med symbolspråk for min del nå.