Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Med dobbeltøks og spyd
Nå er jeg klar
for ny kamp
jeg må våge å bruke kraften
i Villkvinneheksa
Utstyrt med dobbeltøks i den ene hånden
og et spyd i den andre
vandrer jeg ut i de mørke skoger
om natten
påkaller Medusa og Hekate
her skal det falske ego
kjempes ned
Noe i meg må dø
før sjelebiten åtteåringen meg
vil bli integrert
hun som lukket seg
bort fra verden
med et stille, beskjedent ytre
livredd, men hun holdt ut
tok imot avvisning, utfrysning
uten å si et ord
Nå går jeg til kamp
såret ego
SMASH
ikke finn deg i å bli oversett
SMASH
ikke rett sinne innover
SMASH
ikke tro at du ikke har livets rett
SMASH
ikke tro at all ensomhet er vond
SMASH
ikke vær redd for å være flink
SMASH
slutt å tro at du er annerledes
på en uutholdelig måte
SMASH
Holder det nå?
Det er ok at du er annerledes
skit i resten
alt det vonde skal forvandles
til ny kraft
Villheksa og åtteåringen vil bli krutt
jeg lover
Jeg lover dyrt og hellig, her og nå
at jeg skal gå tvers gjennom
den mørke skogen av frykt, om så er
for å åpne opp for et større rom for deg
Målbevisst løfter jeg spydet og sikter inn byttet
mitt falske ego
med dobbeltøksen hugger jeg tvers over
fryktknuter og annen skit og lort
slik, nå er oppdraget utført
det er trygt å vise hvem du er
kjære åtteåring
GjenopprettetMedlem
En sterk handlekraft og presisjon
lyser gjennom din beretning.
Det er fanatstisk å se.
Du har tatt styringa i livet ditt med det.
GjenopprettetMedlem
Eg håper du er bevisst styrken din
Fantastisk
Anonymous
Takk, fra hjertet takk.
Jeg har fått ut sinne, sendt det i jorden, håper jeg.
Jeg har trommet og grått, raseritårer først, så kom de såre vonde.
Tårene er gnidd inn i trommeskinnet.
Jeg vet at jeg må tilgi, men det sitter langt inne.
Har vært i slåsskamp med egoet mitt, det vil melde seg ut
av Sjamansonen. Jeg har en tid følt at jeg er totalt ute av
synkronisitet med gjengen her inne. Jeg er bare sint og mørk.
Men jeg er jo ikke det. Det var dette som skulle til, for virkelig
å gå inn i åtteåringens følelsesliv, noe i meg visste det.
Jeg har kjøpt meg ny kortstokk, et Dakinidekk.
I sted trakk jeg; Slay the ego, det tilsvarer
the Hanged Man. Jeg har bladd gjennom dekket
for å lete etter den single blå dakinien, flere ganger,
uten å finne henne. Men der var hun, sittende i lotusstilling,
med fire armer, i en hånd holder hun et sverd og i en annen et nylig halshugd
hode. Og krone har hun, seierrik er hun, forhåpentligvis.
Nå har jeg kanskje sloss nok med egoet mitt til
at åtteåringen finner det trygt å vise seg frem.
Det kan ta litt tid, så utrygg hun er.
Ja, jeg kjenner styrken min, når jeg blir den ville heksa,
men det skremmer meg også. Men når det gjelder
sjele-integrering, skyr jeg ingen ting. Den voksne meg
får værsågod finne seg i å leve en stund med at hun
dummer seg loddrett ut, hun kan være pissredd en stund,
hun tåler det, nå. Men det tar jo på da, å være så sint og mørk.
Fireåringen har hentet et krafdyr til åtteåringen; det hvite
reinsdyret. Hun skal få møte det som en kalv først.
Tror dere ikke det vil hjelpe henne, til å få tilitt til
livet og verden igjen?
Og en stor takk til Passopp, for at du ga meg et nytt åndevåpen;
men min dobbeltøks ser litt annerledes ut, det er selveste
gudinnens våpen (som kan symbolisere så mangt).
Anonymous
Tjolahei Passopp,
her har du meg
I dag er jeg shapeshifter,
nå er jeg snill og blid.
Ikke klorer jeg, ikke biter jeg
og sloss, det har jeg vel aldrig
gjort
Jeg tar begge jeg, dobbeltøksene
mener jeg, de er hendige til hvert sitt
bruk, om jeg skulle finne på å omskape
meg igjen
eller ka du tru?
GjenopprettetMedlem
Shri! Det var en sterk inspirasjon å lese diktet ditt. Du har enorm kraft!
Og ja den hvite reinsdyrkalven - sang det bare i meg.
GjenopprettetMedlem
"shri":
Fireåringen har hentet et krafdyr til åtteåringen; det hvite
reinsdyret. Hun skal få møte det som en kalv først.
Tror dere ikke det vil hjelpe henne, til å få tilitt til
livet og verden igjen?
Åja, reinsdyret med det store hjertet
GjenopprettetMedlem
Eg vert rørt over måten du skriv på,Shri!
Anonymous
Åh, tusen takk skal dere ha.
Nå ble jeg sjeleglad
Og vet dere hva, stjernehimmelen kom tilbake
til meg i natt. Og der var månen, så skinnende
vakker, i ne. Og Orion, Krigeren min, der var han.
Og det mest forunderlige av alt, Sirius, strålende
vakker i himmelranden, første gang jeg går ut
i natten. Nå stiger den opp på himmelen.
Den er fargesprakende. Det er nesten så jeg
ikke kan tro det jeg ser.
