Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har øyne. Men de er ikke meg.
Jeg ser. Det jeg ser er heller ikke meg.
Jeg har bevissthet om at jeg kan se.
Det er heller ikke meg.

Det jeg hører, smaker,
kjenner eller tenker
er heller ikke meg

like lite som ørene, tungen, huden
eller tankerekkene
som farer forbi
er meg.

Er egoet meg?
Egoet begrenser
og vurderer alt som skjer
men er heller ikke meg.

Jeg leter og leter
men finner ingen ting
som er meg.

Det jeg finner er
alltid noe annet.
Er jeg i det
hele tatt.

Altså: Har jeg,
har du,
har noen som helst
et varig selv?

ag

Og jeg fant
på havsens bunn
en perle
i natt
men er den meg?

Er ikke dine øyne en del av deg?
Er ikke ditt syn en del av det du kan?
Hvis tankene dine ikke er deg, hvem sine er de?
Hvis du ikke er deg,
hvem er du da?

"ailo":

Altså: Har jeg,
har du,
har noen som helst
et varig selv?

Takk for at du spør så fint, Dr. Watson.  (hilsen ikke-Sherlock)

 

"ailo":

Altså: Har jeg,
har du,
har noen som helst
et varig selv?

Svaret her må bli ja.
Det er berre så vanskeleg å "samle seg".
Følest som å vere forkledd som eit lite kaleidoskop.
Det ekje godt.

det varige selv og Det hele, rene og frie hjertet

Jeg tror ikke man leter opp det
Jeg tror det leter opp enselv
Det er en jeger
Alltid bortenfor
Alltid bakenfor
Kanskje handler det om å stille seg lagelig til for hogg?

Selv når det finner plass i ens eget hjerte
Er det bortenfor viljen, egenviljen

det kan se ut til at det da
går over fra å være jeger til å bli bytte
for en enda større jeger

jeg tenker at det hele, rene hjertet
og  den frie vilje
er ett og samme

er da det varige selv
egenviljen hengitt, men sporbar, innenfor den frie vilje?

som "den som gjør"

Hvem har skrevet dette?

Hvem er denne ag ?

 

       
   

Den som ber, han skal få, den som leter skal finne......

Og så kan du jo dele det me oss etterpå 

Men jeg tenker i hvertfall at mennesket er mer enn dens bestanddeler, og det er jo bestanddeler du beskriver: Tanker, ego, øyne, bevissthet osv.
Det er nesten som når man beskriver den kjemiske sammensettninga av mennesket: x antall liter vann, diverse mineraler osv., Det er ikke det som gjør en til menneske.

Man skulle hatt en definisjon på hva sjelen er..... Eller er det også bare en bestanddel?

Mvh Stridshjelep

æ har funnet meg
og e bare meg

det ligger nok noen biter av meg
rundtomkring

men
de kan spores tilbake


håper du finner deg

Dine tanker er visst mine tanker
eller er det våres tanker
fordi vi er en del av alle 

Du er
som jeg er
en del av alt
med øyne, følelser og hørsel
selv tankene
er en del av oss alle

Det som mottas som mitt
er ditt
og alles
fordi vi er ett og alt
ilag i en evig runddans

Bare ett lite noe
er meg
og deg
alene
men uten oss alle
blir ett lite til intet

Jeg er meg
fordi jeg er en del av alt

I meg

I det jeg opplever
som meg

lever en kjærlighet

til deg

i kjærligheten
ER du

Du leter og leter etter deg? Dette her er tydeligvis Finn Kalvik sin skyld, hehe

Hvem leter etter hva?

fins det egentlig noen definert jeg, meg, selv?

Jeg har en fin video på dette.

http://www.youtube.com/watch?v=SPdLl3HVYM0

ta en titt, mooji har virkelig noe for seg men ikke ta det som underholdning.
hvis du virkelig er intressert i din virkelige identitet og setter av tid til dette
så kan dette være veldig bra. Her får du ikke noen svar.

"white flame woman":

Hvis tankene dine ikke er deg, hvem sine er de?

Tanker er skumle greier. Jeg har mange ganger måttet ta et oppgjør med min tankeverden. Fordi jeg oppdaget at tankene IKKE var mine, men heller et resultat av indoktrinering, suggerering, sløv vanetenkning, i det hele tatt, de var kommet utenfra og glidd inn i meg uten å møte motstand. Så jeg var, og er, evig opptatt av: Hvor kommer nå denne tanken fra?

Og for å slippe unna tankenes tvang, har jeg i mange år vært på jakt etter mellomrommet mellom tankene. Der er det fint å være. Noe lignende som det filosofen og fjellklatreren Arne Næss (senior) har omtalt som "De tanketomme høyder".

Min kropp er mitt redskap!

Mine øyne er ikke mine egne.
Det er essensen i mine øyne
som ER meg!

Mine ører, munn, følelser og tanker
er ikke mine egne.
Det er essensen i erfaringen
jeg bringer med videre
som ER meg.

Det jeg hører, smaker, berører, tenker...
eier jeg ikke...men det hjelper meg
å finne essensen i det som ER meg.

Egoet er sjelens utfordrer,
å eies ikke av meg. Det er
essensen i mine valg jeg tar
som ER meg.

Jeg også leter og leter
etter det som ikke er meg.
Essensen i mitt hjerte sier
kjærligheten ER meg.

Å finne det man leter etter
med det samme...er det spennende?
Fattige erfaringer i såfall.
Jeg føler essensen i søken som
svar på at jeg ER.

Jeg er varig fordi jeg ER.
Varig fordi alt jeg gjør setter spor.
Mine fotspor som settes her...
blir glemt av menneskene...
men ikke moder jord, vinden.

Takk for flott dikt som fikk meg til å tenke...annerledes!

"xoxopelli":


samle seg sier du? hvem prøver å samle "seg"?

Det er vel dette egoet,det?

Jag svävar omkring
i ett universum
I allt och inget finnes jag

Frön såddes
I en befruktning
Ett medvetet ögonblick
I en omedvetenhet

Göddes i känslan
Uttryckte näring
Men nu är tid av tillväxt
i allom illium tid

Vattnas i samvaron
Av allt och inget
Släcker törsten
I allom vallom tid

Nu är…
I nuets varande är nu
Varande...
Vi


Omskrivning och bearbetning av mig tidigare inlagd dikt "Frö"

Så flott,Orre!

du är den unika komposition som formas ur det tysta samspelets porlande källa




ingen kan lägga ditt pussel i möjligheternas landskap

Et sånt dikt, æ ble sittende og gruble over, til hjernen slo krøll på sæ.
Flott skrevet var det.