Blodhevn?

GjenopprettetMedlem

Det ville seg liksom ikke, - uansett hvor jeg beveget meg var det der, ikke forstod jeg heller hva jeg hadde gjort som var så galt eller hvorfor dette hatet ble rettet mot meg. Noen ganger klarte jeg å vri meg løs, skubbe bort eller lange ut et slag som satte meg fri og jeg kunne løpe videre for å gjemme meg. Men hver gang var det alltid noen som fjernet skjulestedet eller dyttet meg vennlig i retningen jeg flyktet fra, jeg ba om hjelp til å komme meg vekk og fikk først vennlige svar om at det var ikke noe de kunne gjøre og sa videre at; før eller senere må du møte dette hatet! Når jeg ikke klarte det ble jeg dyttet vekk.

Jeg følte meg sviktet men samtidig visste jeg innerst inne at det var min kamp, det var jeg alene som måtte møte dette hatet og i en slags transetilstand der alt går sakte stabbet jeg meg bortover korridoren. Jeg tror det var en skolebygning, rommene jeg passerte kunne minne om det, de store dørene til hovedinngangen kom nærmere for hvert skritt og det føltes som om det var mine siste krefter jeg brukte på å skyve disse opp. Utenfor stod skikkelsene som hadde forfulgt meg og ventet. En av dem trådte frem med knyttede never, klare til kamp.

Plassen var åpen men i det jeg fokuserte på motstanderen endret landskapet seg på en slik måte at veggene i bygningen jeg kom ut av til slutt nesten omsluttet meg og motstanderen. Jeg kunne så vidt skimte skikkelsene bak motstanderen som om de lurte med tomme blikk inn i et smug. Jeg var nå sikker på at dette ville jeg aldri vinne og var klar for å ta i mot slagene. I det samme kjente jeg begge armene mine bli låst bak ryggen min, grepet av en høy bleikfeit men kraftig kar som hadde sneket seg innpå uten at jeg hadde sett det.

Motstanderen foran meg gliste ubarmhjertig mot meg og vippet frem en kniv i sin venstre hånd og med den høyre holdt han rundt strupen min og jeg kjente knivbladet presse seg gjennom huden, så videre inn mot mellomgulvet, det føltes som om jeg ville brekke meg og munnen fyltes med blod og kniven ble raskt trukket ut for så og trenge inn i kroppen min igjen.

Jeg kasta meg på fotene (skulle nesten tru at æ blei røkka opp av madrassen av ei kraft som var hinsides det æ kjenne), vaklet som i ørska ut av rommet og prøvde å klarne hjernen for å finne ut om æ var død eller levende.

Selv flere timer etterpå kjenner jeg fysisk i kroppen der kniven traff, blodet som stiger i spiserøret og fyller munnen samt det hatefulle blikket som drepte meg.

-------------

Takker for hjelpen som jeg fikk til etterarbeidet

AdsBot [Google]

Du beskriver godt!

for det ryr gjennom kroppen..

"cenobit":

Jeg følte meg sviktet men samtidig visste jeg innerst inne at det var min kamp, det var jeg alene som måtte møte dette hatet ..

Føler det ligger mange lag her..
Visste du i drømmen hvem du skulle gjøre opp for?
Hva vedkommende hadde forårsaket, som skapte dette hatet?
Hva fikk deg til å godta at det var din kamp?

GjenopprettetMedlem

Takk Liljee

Æ tenke også at det er mange lag her og det e kanskje ikkje så rart førr æ har nok drevet litt rovdrift på mæ sjøl i det siste (når æ no tenke mæ grundig om

)

Nei æ visste ikkje det og e fortsatt like klok der...

Årsak fortsatt ukjent.

Tja si det, - en kombinasjon ac det som skjedde og min intuisjon, integritet e det som æ no trur...

Men æ må bare innrømme at dette her med drømmer og drømmetyding e æ fortsatt ikkje nåkka flink tell - det var forresten en laaang drøm, men den første delen e for usammenhengende (i såkalt våken bevissthetstillstand) til at jeg klarer å få den nedskrevet akkurat no...

GjenopprettetMedlem

"Liljee":

"cenobit":

Jeg følte meg sviktet men samtidig visste jeg innerst inne at det var min kamp, det var jeg alene som måtte møte dette hatet ..

Sviktet er nok ikke dekkende, frustrert burde jeg ha skrevet...

GjenopprettetMedlem

En Tøff kamp har du hatt,ørnebror.

At du er bevisst på at jævelskapet du møter i drømme er ditt eget,gjør deg til danseren og solen over fjellene om våren.
Da har du skoene,du har frakken og stokken til vismannen,du kjenner deg selv og kan gå videre i det ukjente og hellige land med hodet hevet
og vingan sprædd på vindan.
Nå som du kjenner sannheten,vil verden være som ny for deg
Og alt du kommer i berøring av,vil ledes til erkjennelse av seg selv
på samme vis.
Ett nytt lys vil skinne fra dine øyne
og lyse opp veiene du vandrer
bevissthetens lys
erkjennelsens lys
den rene kjærlighetens våkne flamme.

GjenopprettetMedlem

Jeg er ikke flink til å tolke drømmer, men tenkte jeg skulle skrive av fra ei drømmebok. Boken heter Drømmene dine, av Tony Crisp.

"cenobit":

Jeg følte meg sviktet men samtidig visste jeg innerst inne at det var min kamp, det var jeg alene som måtte møte dette hatet og i en slags transetilstand der alt går sakte stabbet jeg meg bortover korridoren.

Korridor
Dette symbolet indikerer følelser i forbindelse med “mellomstadier”, noe som kan skje når du er på vei fra en situasjon til en annen. Korridor kan også symbolisere fødselsopplevelsen. Hvis korridoren vekker vanskelig følelser, kan den illustrere dine emosjoner i forbindelse med ikke å klare å komme ut av en vanskelig situasjon.

"cenobit":

Jeg tror det var en skolebygning, rommene jeg passerte kunne minne om det, de store dørene til hovedinngangen kom nærmere for hvert skritt og det føltes som om det var mine siste krefter jeg brukte på å skyve disse opp.

Dør
Dette symboliserer de muligheter eller åpninger som livet gir. Døren representerer også muligheter til å ta tak i nye utfordringer i deg selv, erkjennelse av nye følelser eller nye ideer. Den kan også være en hindring som står mellom deg og andre, eller mellom deg og livet. Å åpne eller lukke døren representerer følelsenes bevegelse og holdninger.

"cenobit":

Motstanderen foran meg gliste ubarmhjertig mot meg og vippet frem en kniv i sin venstre hånd og med den høyre holdt han rundt strupen min og jeg kjente knivbladet presse seg gjennom huden, så videre inn mot mellomgulvet, det føltes som om jeg ville brekke meg og munnen fyltes med blod og kniven ble raskt trukket ut for så og trenge inn i kroppen min igjen.

Strupe/holde tilbake
Dette symboliserer at livsenergien kuttes over av frykt eller undertrykkelse. Emosjoner kan sette seg fast i halsen.

Blod i drømmer kan bety skade eller smerte av et eller annet slag, kanskje emosjonell smerte.

Mage/buk
Generelt sett symboliserer magen/buk evnen til å respondere emosjonelt, sensuelt og intuitivt.
Hvis man blir skutt, dolket eller slått i magen, indikerer det som regel at man er blitt emosjonelt såret eller fysisk skadet. Å miste en kjær person kan for eksempel føre til konkrete magesmerter. Skarp kritikk kan gi samme type smerte.

Mord/Morder
Dette symboliserer en undertrykking av følelser eller aspekter ved livet. Vi kan drepe våre følelser fordi vi skammer oss over dem eller har skyldfølelse. Vi kan drepe en kreativ åre i oss selv fordi vi mener vi ikke er gode nok.
Morderen er et symbol på en frykt som truer med å drepe følelser og energi, eller som gjør det.

Håper dette kunne være til nytte