En av bøkene som bare fantes i drømmeformat handlet om turanere, som hadde bosatt seg i sørsamisk område. Plutselig ble jeg en del av handlingen i boka. Jeg befant meg i fjellheimen i et jeger- og samlersamfunn. Tiden på året var overgangen fra høst til vinter, og det steg røyk opp fra jordgammene på et platå med utsikt over det tåkelagte lanskapet. Luften luktet svidd og fuktig.
Det hadde nettopp kommet noen over fjellene for å varsle oss om at det på ny var kommet turanere til området. Det skapte skrekk. Turanerne hadde fortrengt våre boplasser mange andre steder, men det skulle ikke skje her. Ikke langt unna der vi bodde nå hadde turanerne slått seg ned for noen århundrer siden, men stedet var blitt forlatt og lå i ruiner. Turanerne hadde bygd sine boliger av stein, men de var jevnet med jorden og det eneste som var igjen var en steinrøys. Vi trodde likevel at de ville komme tilbake dit.
Det fantes ikke nordmenn/germanere i området på denne tiden.
Jeg kan ikke huske å ha lest eller hørt noe om turanere før, og folkevandringer tusenvis av år tilbake er heller ikke noe som opptar meg til daglig
Jeg slo opp i wikipedia for å finne ut om det fantes noe slikt som "turanere": http://en.wikipedia.org/wiki/Turan
Tūrān (Persian: توران) is the ancient Iranian name[1] for Central Asia
In the Persian epic Shahnameh, the term Tūrān refers to the inhabitants of the eastern-Iranian border
Due the multitude of the swordsmen in the Turanian army
One cannot view the sands, or sea or mountains
The continuation of nomadic invasions in historical times kept the memory of the Turanians alive
Var turanerne altså de som kan ha brakt med seg en nomadisk livsstil til landet fra de sentralasiatiske steppene? Eller var de noen helt andre?
Symboliserer de noe?