Gravid

GjenopprettetMedlem

<t>Jeg har flere ganger i det siste drømt at jeg var gravid.

I en drøm har jeg minst ti barn i magen. De sparker i alle retninger og merkene etter små hender og føtter synes gjennom huden. Jeg svømmer, men synker nedover pga. den tunge magen. På bunnen av havet vikler jeg meg inn i tang og tare, og drukner.

I en annen drøm er jeg gravid med tvillinger. Jeg er på vei til skolen, men stedet viser seg å være barrikadert av soldater med maskingevær og tanks. Jeg prøver å gjemme meg bak noen bjørketrær, men soldatene har allerede oppdaget meg. Med en kniv begynner jeg å hakke løs på meg selv i magen og skjære bort kjøttstykker for å få ut babyene, men det er for sent. Magen blir truffet av en maskingeværsalve. Plutselig befinner jeg meg i et mekanisk rørsystem som jeg slynges rundt i, før jeg skytes ut i universet med lysets hastighet. Galaksen jeg kom fra blir mindre og mindre, og stjernene farer forbi. Dette får meg til å føle meg trøtt og svimmel, og jeg prøver å rulle meg vekk fra kraften som trekker meg lenger og lenger vekk. Jeg faller, men lander på en stav. Staven viser seg å være en sopelime, og sakte men sikkert begynner jeg å dale ned mot jorda.

:shyone:</t>

GjenopprettetMedlem

Gratulerer med flotte drømmer!

Jeg pleier å se på drømmer som noe som forteller meg ting om meg selv, hvad jeg holder på med og hvad som jeg kan gjøre eller har gjort for å hjelpe meg selv. Og jeg tenker at alt i drømmen er deler av meg.

Hvis jeg hadde drømt de drømmene du skriver om hadde jeg tenkt:

Noe i meg er på vei, noe nytt skal fødes.

Drøm 1:

Jeg har mye i meg som kan utvikles og fødes, en kan allerede se sporene av det nye.

Men..

Det er for mye, det blir for tungt, jeg klarer ikke å holde meg over vannflaten hvis jeg tillater alt å vokse i meg samtidig. Jeg synker, vikler inn meg og drukner.

Drøm 2:

Her er det to evner som vokser i meg.

Jeg er på vei til skolen, plassen hvor en blir undervist og lærer seg ting.

Men..

Noe i meg vil ikke at jeg skal komme inn, en truende voldsom del av meg gir meg ikke tillatelse til å komme inn i skolen.

Jeg prøver å gjemme meg..

bak, bjørketrær (nydelig syns jeg, jeg gjemmer meg ved hjelp av noe som vokser i naturen)

det lykkes ikke..

Jeg prøver å bruke vold mot meg selv og det som vokser i meg, tiden strekker ikke til.

Det voldsomme i meg sender meg bort, ut i universet, bort fra galaxen.

Jeg prøver å trekke meg unna fra den kraften, jeg er trøtt og svimmel, men klarer det!

Jeg klarer det!

Lander på en sopelime!...

Hmm..

Kansje dags å rydde bort ting som er i veien for å vokse å utvikles, bruke sopelimen.

lykke til! :wub:

gunilla