Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Magen min ble ett reir,

oppi det reiret var det mange store egg,

jeg så hele tiden forbaust ned på magen som

er dette store reiret.

Eggene var blanke og store, det var fire eller fem av dem.



I neste øyeblikk er jeg i Kautokeino, jeg sitter i midten

av sentrum, der jeg kikker opp noen store fugler,

de var midt mellom ender og ørn.

Tåken var lett over bakken, og jeg kunne kjenne

den litt fuktige luften.



I neste øyeblikk går det mange mennesker sammen,

hånd i hånd, vi går, tilslutt blir det dannet en sirkel over

hele Kautokeino.

Hele tiden mens vi går er disse rare fuglene rundt oss,

noen ganger prøver en av dem å nå ned til meg,

jeg holder hele tiden utkikk etter dem, vil ikke at de skal nå meg.

Når sirkelen er komplett begynner en gammel same å joike, da lander

fuglene, og går rundt til menneskene i sirkelen. til noen av oss stopper de framfor ,

og vi blir tatt med.



Jeg våkner idet vi skal gå inn i en stor hule, den er opplyst av fakler, det er det aller siste..</t>

<t>Nye ting på gang; egg i din mage (reir) som tydeligvis er lagt der av andre siden du er så forbauset, den nye fugletypen (rovfugl og ikke-rovfugl, fjellfugl og vannfugl) som søker å nå deg og som når deg når fellesskapet er etablert og denne gamle samen (sjamanen?) begynner å synge, der noen utvalgte fra dette fellesskapet samles i et opplyst mørke der verden skapes (fjell er resultat av vulkaner eller kollisjoner mellom plater som flyter på jorden indre). Spennende...</t>

<t>Saivoloddi??



hilsen

w</t>

<t>Takk for svar,



drømmen har tatt meg inn i hulen.

Det er kaldt, men ikke ubehagelig kaldt,

Enkelte steder var det smale huleganger,

og jeg måtte trekke pusten dypt.



Folkene som var med er ikke i nærheten av meg,

vi må gå disse turene selv, men jeg vet jeg vil treffe dem

der inne.



Jeg følger hele tiden etter den ene fuglen, den vagger når den går.

Av og til snur denne fuglen seg for å se om jeg kommer etter.

På min høyre side renner det vann,

av en eller annen grunn vet jeg at det er grense Jakobs elv.



Så kom det ett område med tåke, jeg må bruke hørselen

for å finne ut hvor elven er, jeg må bruke hendene for å "se"

med, sånn at jeg ikke trør feil.



Så er det en oase av fjell og enger, av ett stort vann som ligger litt til

venstre for hule utgangen. Midt på engen er det en same som ønsker meg velkommen.

Så joiker han, og jeg bråvåknet, hivende etter pusten..

Noe jeg synes var rart, for det var ikke en fæl drøm...</t>

<t>Et møte med fugleklanen i den nordlige sjamanverden???



mvh ailo</t>

<t>:biggrin:



pust



pust</t>

<t>Jeg puster nå, takk.



Jeg lurer litt på hva det egentlig betyr?

Sånn, bare må få alt inn med teskje....</t>

<t>I en drøm så jeg fugleklanen samlet seg for et møte, og bjørneklanen.



Det var mange hemmeligheter og mye skjulte kraft bak ryggene deres.



Tror de etter hvert ble uvenner i Sameland



og reinsdyrklanen klarte ikke å opprettholde freden, hornene brakk.



Kan du fortelle meg hva det kan bety?



ailo</t>

<t>Hornene er nøkkelen,

det som holder alt sammen.



Fugleklanen angrer sin uforstand,

og samler flokkene tilbake til det opprinnelige?



Vissheten om å komme hjem er levende.



Hemmligheten skal huskes, selv om den skremmer.

Klanene skal stå side om side, akkurat som før?



Samen som joiker, er forfader til alle, grobunn for

sammholdet, og grunnen for uvennskapet,

men også brobygger?</t>

<t>Drømmespråket er en blanding av individuelle og kollektive symboler, men det virker for meg som du flere drømmer som er knyttet sammen. Det som jeg oppfattet som skapelsesdrøm med et reinsdyr som kom ut av siden på et annet (som Eva av Adam og dette skjedde jo i Edens hage) og du ledes første gang til Grense Jakobs elv. En ny verden er på gang og du blir ledet av dyrene.



Deretter kom indianeren og ørnen. Et annet menneske dukker opp og han samlet først ørnefjær til deg før han gir deg fredspipen, som du løfter opp og lyser fred over jorden som vi ville sagt det i kirken, før han gir deg en sirkel som du går inn i, denne gangen en sirkel av ben fra de døde. Dette er også et symbol på et fellesskap og ørnen omkranser så de levende, en mann og en kvinne, en ny edens hage med en ny 'Adam' og 'Eva, kanskje.



I neste drøm har du egg og reir i magen og møter fuglene som er en blanding av ørn og and. Disse fuglene lever over hele det området hvor vi mennesker kan bevege oss, fra vannets overflate til fjellenes topp, og er kjøttspisere og plantespisere som oss mennesker, men de kan bevege seg i luften og det kan ikke vi. Luften kan symbolisere tanke eller det livgivende som binder alt levende sammen (det er en klassisk scene i Veiviseren hvor Aigins blir vist denne betydningen), men eggene (noe nytt fra fugler) forbauser deg og du trekker deg unna den av fuglene som vil ha kontakt med deg, du er usikker på dette nye som skjer. Det dannes et nytt fellesskap som inkluderer alle, en ny form for Edens hage, kanskje en effekt av fredspipen som lyste fred over jorden, og du er en del av dette levende, menneskelige fellesskapet. Da synger samen og fuglene lander og du og andre kan nås, og du og de andre utvalgte føres videre til denne opplyste grotten i fjellet. Dette menneskelige fellesskapet måtte på plass, det måtte være fred i denne verden før ferden kunne gå videre med fuglene som veivisere, disse symbolvesene.



I siste drøm leder fuglene deg alene gjennom denne grotten og sjekker hele tiden om du følger. Du hører Grense Jakobs elv på høyre side, så enten beveger du deg nordover på gamlelandets side eller sørover i et nytt og ukjent land. Til slutt kan du ikke bruke annet enn sanseevner for å finne frem, du er redusert til et rent kroppslig vesen som lytter, ser (om enn bare mørke og tåke), puster og føler. Alle tanker om hvordan ting henger sammen, skal forstås og alt annet som vi som mennesker er opptatt av er det ikke lenger rom for i det som kan minne om en fødselskanal, og da plutselig dukker nok en Edens hage opp. Midt på denne åpne engen som åpenbarer seg står samen nok en gang, nå alene med bare deg og begynner å synge og du hiver etter pusten. Men for å nå dit, måtte først fuglene vise vei og du så reduseres til kun et sansevesen. Han synger heller ingen ord, det er sanseopplevelsen av hans sang som vekker deg i denne fredelige verden.



Du har hatt en spennende reise frem til dette møtet og så blir det spennende å se hvor denne nye tilstanden tar deg. Dette var jo bare mitt forsøk på å si noe om dine drømmer, og selv om sjamansonen nå betrakter meg som viderekommen ser jeg, kan det være at ditt private symbolspråk peker i helt andre retninger. Flott serie med drømmer er det uansett.</t>

<t>Takk, det er mye som er rett i det du skriver.



For tiden er jeg inne i en drømmeperiode,

det begynte før ferien, og har ikke stoppet enda.



Jeg er litt fasinert, men synes det innimellom kan være vanskelig

å se budskapet i dem - kanskje for at det handler om meg?

Jeg vet ikke...



Og i natt er det buddha figurer og drager utskjært i tre, de var nydelige...

men det er en helt annen historie</t>

Jeg ble fanget av drømmene dine! :eusa_dance:

jeg sitter i midten av sentrum,

Akkurat! det er jo sånn det skal være ikke sant. :icon_biggrin:

jeg kikker opp noen store fugler, de var midt mellom ender og ørn.

Fascinerende.

For en kombinasjon!

Ørnen, som har det skarpeste øyet, som ser best, som har en veldig overblikk når den flyr.

Ørnen som beveger seg langsamt tilmed når den begynner å fly.

Når den er kommet et stykke opp i luften bruker den sirkelen for å komme enda høyere.



Og anden.

Den som kan både fly og flyte. Som beveger seg i vannet. Svømmer under vannflaten og flyter over.



Takk for at du delte drømmene!

gunilla

I en drøm så jeg fugleklanen samlet seg for et møte, og bjørneklanen.



Det var mange hemmeligheter og mye skjulte kraft bak ryggene deres.



Tror de etter hvert ble uvenner i Sameland



og reinsdyrklanen klarte ikke å opprettholde freden, hornene brakk.



Kan du fortelle meg hva det kan bety?



ailo

Dette er også veldig fascinerende.

Mine tanker hvis jeg hadde drømt dette:



Klaner: grupper av mennesker.

Fugler: De kan fly, de kan dermed få et overblikk over verden, naturen, det som eksisterer på jorden.

Fuglene flyr over oss hver dag.

De kan få næring, mat fra både planteriket og dyrriket. Og de kan selv bli mat og næring.

Bjørner: De er hellige dyr.

Det er sjelden en ser dem, selv på steder hvor det lever mange. Bjørnen sover i hi om vinteren.Hvis en ser en bjørn kan en få bjørnfrossa (bli veldigt redd). Når en før jaktet på bjørn var det omgitt av mange hellige ritualer.

Bjørnene får sin næring fra planteriket og dyrriket, akkurat som fuglene. Og de kan også bli mat og næring.

Reinsdyr: De er givere, de ger oss mat og næring, klær, boliger,

Reinsdyrene får sin næring kun fra planteriket og en av reinsdyrets oppgaver er å gi seg selv til menneskene.



Fugleklanen med sitt overblikk, mener at siden de ser så bra, så vet de også alt. De velger å tro på det de ser, det andre eksisterer ikke.

Kan fugleklanen representere vitenskapen?

Bjørneklanen, de hellige, de som vet at selv det som ikke kan sees med øyne eksisterer. De som kan skremme en fra vettet hvis en ser det.

Kan bjørneklanen representere religionen?

Bak begge disse er mye kunnskap og kraft skjult.



De ble uvenner når de møttes i menneskene, i samfunnet.



Reinsdyrklanen, vil opprettholde freden. Når den prøver brekker hornene. Reinsdyrets forsvar.



Jeg så foran meg et bilde av mennesket og av jorden. Dette er noe som foregår i menneskene og i samfunnet.

Når religion og vitenskap ikke respekterer hverandre som to deler av samme ting så blir det kaos i hodet og i samfunnet.



Rundt oss er sirkelen som oprettholder. Skaperen. Kjærligheten

Det var hvad reinsdyret prøvde å fortelle, men den strekket ikke til, hornene brakk. Den mistet forsvaret sitt.

Det er lett å miste forsvaret sitt hvis en prøver av egen kraft.

Jeg tror en må ha hjelp av skaperen den gudommelige kjærligheten. Samen som joiker, fra White Flames drøm. Han som synger liv i oss.

<t>Takk for svar.

Det ser ut til at samme tema blir drømt videre på, og det skjedde i natt.

Det var som jeg drømte alt det som står skrevet ovenfor i en brøkdel av sekunder,

så til jeg står rett framfor samen som joiker, han ser på meg, så gir han meg hånden sin,

jeg nøler ikke ved å ta den.



Vi går ut, så går vi opp på ett litt rart fjell, det er avflatet på toppen, for første gang får jeg se viddene i sin praktfulle glans.



Jeg kjenner denne mannen, ikke godt, men sånn passe, men en gang så kjente jeg han veldig godt.

Uten at jeg spør så bekrefter han det.



- Du er hjemme nå, dette er ditt hjem. De mørke skyene flyter avgårde med vinden, og lyset er helt klart.

- Hvorfor forlot vi dette? Hvorfor sorgen og skammen?

Det kom en kvinne bort, hun hadde på seg blå kjole med gule og grønne bånd, det er rynker under båndene.

Hun er rynkete i annsiktet, men smiler stort. - Denne må du passe på, det er ett forgoldsvis stort horn, det er flere farger på det. Hun joiker, for meg høres det ut som en lokke sang, fuglen som er midt mellom ørn og and kommer flygende. Den gjør tegn på at jeg skal sette meg på ryggen, det gjør jeg, og jeg våkner i det jeg faller av...</t>

"ailo":
I en drøm så jeg fugleklanen samlet seg for et møte, og bjørneklanen.



Det var mange hemmeligheter og mye skjulte kraft bak ryggene deres.



Tror de etter hvert ble uvenner i Sameland



og reinsdyrklanen klarte ikke å opprettholde freden, hornene brakk.



Kan du fortelle meg hva det kan bety?



ailo

historier som ikke kom oppi lyset, til menneskene og dyrene, stedene....friheten når de gjald denne viten som skapte splid blant oss..hornene brakk for å vise ydmykhet...at vi alle må gå i kjærlighet ..

<t>'Du er hjemme nå, dette er ditt hjem.' Hvor mange venter ikke på den beskjeden. :biggrin: Kanskje du faller av symbolfuglen fordi du ikke er hjemme der, og fallet tar deg jo tilbake til viddene i sin praktfulle glans, tilbake til jorden, det sted vi mennesker har vårt hjem på.</t>

"Dag":
'Du er hjemme nå, dette er ditt hjem.' Hvor mange venter ikke på den beskjeden. :biggrin: Kanskje du faller av symbolfuglen fordi du ikke er hjemme der, og fallet tar deg jo tilbake til viddene i sin praktfulle glans, tilbake til jorden, det sted vi mennesker har vårt hjem på.

viddene har sin sjarm.. med storøya under isen, bålet som knitrer og gode historer fra våres besteforeldre